Dobbel dose Bergen i kjømda

J49A6239 - Dobbel dose Bergen i kjømda
Hmmmm... hvilket band er dette tro? Kan det være Pokal? Foto: Erik Valebrokk

Klubbdagen som setter startskuddet for Øyafestivalen er arenaen der unge og for det meste ukjente artister får vise seg frem for et musikkinteressert publikum på de mindre klubbene i Oslo. I går var det arrangementer over hele det østlige Oslo sentrum, og siden de færreste var kjente for meg valgte jeg å få med meg to band jeg er nysgjerrige på, Pokal og Hage, begge fra Bergen, som kanskje eller kanskje ikke er Norges viktigste arnested for nye artister. Mange mener det, jeg på min side tar ikke stilling til den påstanden annet enn å si meg enig i at det kommer veldig mye bra fra den regntunge vestlandsbyen.

Pokal er en smårølpete kvartett unge loddefjordgutter som spiller tett og energisk rock på (vel)klingende bergensmål. Deres nyeste single “På rømmen” har vært en av mine desiderte favorittlåter denne sommeren, en supercatchy, litt Tom Petty-aktig riffrocker om å være ung og dum og forelsket. Og udødelig. De tingene hører gjerne sammen.

Presset sammen på en knøttliten scene i enden av lokalene til baren Verkstedet i Hausmannsgate sto vokalist Thomas Iversen Roksvåg, gitarist Christoffer Hirth Johansen og bassist Torgeir Iversen, og bak trommene satt en hardtslående Glenn Bertelsen. Å si at de var heldige med lyden vil være en overdrivelse, men etter noen få låter kom det seg betraktelig. Da var det i det minste mulig å høre at dialekten var bergensk, for å si det sånn.

Men disse guttene kan jaggu spille. Særlig gitarist Johansen er morsom å overvære. Han gjør alt han kan for å være gitarhelt, og han lykkes også. Han er tydelig inspirert av Eddie Van Halen og har nok også studert sin Randy Rhoads, og i bånn ligger også en forståelse for den tyngre sørstatsrocken som spilt av The Allman Brothers Band og Lynyrd Skynyrd, med sitt lille snev av country. Men aller mest minner Pokal om en slags bergensversjon av Bryan Adams på sitt mest bekymringsløse. Låter som “Den tiden”, “Ung og dum” og “For deg tusen ganger til” (litt cowpunktendenser i den faktisk) er rett og slett veldig fengende, og “På rømmen” er sommerens tøffeste norske låt. Den fikk et litt spesielt uttrykk i går kveld da den ivrige gitaristen fikk trøbbel med en kabel, men da ble det samtidig tydelig hvor stødig rytmeseksjonen var da Iversen og Bertelsen måtte dra låta alene i begynnelsen.

Jeg ser altså gjerne mer til Pokal. De gjorde en strålende innsats.

Hage er et ungt band fra Bergen som viser svært lovende takter, ikke minst takket være singlen "The Taste". Foto: Erik Valebrokk

Hage er et ungt band fra Bergen som viser svært lovende takter, ikke minst takket være singlen “The Taste”. Foto: Erik Valebrokk

Et par kvartaler unna, på Tilt i Badstugata, var det dags for Hage da klokken slo ti. Hage er også bergensere, og frontes av to unge jenter, Veronika Heilund (18) på synth og sang og Vilde Hartveit Kolltveit (19) på gitar og sang, som nå har fått selskap av Andreas Svabø (18) på bass og Matthias Haaland Wang (17) på trommer.

Det er litt rart å være på konsert med så unge folk og vennene deres som hadde blitt med fra Bergen for å se dem spille. Her er alle foran scenen under 20, og jeg sitter med mine to gode venner Runar og Ann Kristin på min egen alder, altså noget under 50. Vi konkluderer med at vi er på “ungdomskonsert” og lar det stå til.

Om Pokals “På rømmen” er sommerens tøffeste norske låt, er Hages “The Taste” sommerens peneste. Det er en nydelig og litt drømmende, svevende poplåt med intenst vakre harmonier. De to jentene har flotte stemmer som kler hverandre perfekt og som beveger seg trygt på tvers av hverandre. De spiller selvsagt ikke “The Taste” først, da det er deres foreløpig eneste “utgivelse” (den kan lastes ned gratis på Hages egen Urørt-side), så vi blir med på en ferd inn i en verden av pene, men kanskje ikke like sterke låter. Musikalsk er spennvidden brukbar, og det er liten tvil om at de to jentene føyer seg inn blant artister som Ephemera og Sassybeat.

“The Taste” er et soleklart høydepunkt, men de gjør også en overraskende avslutning med en knallsterk versjon av Destiny’s Childs “Survivor”. Det er på disse to låtene de synger best, det er her de virkelig tar sats og stoler på at låtenes kvaliteter loser dem trygt i havn. Jeg er spent på å høre mer av Hage, men duoen trenger mer tid på seg. De har kvaliteter som tyder på et stort potensial. Her er det mye mer å hente, det er jeg sikker på.

Hør også mitt eget radioprogram Norsk Mangfolk på IndigoRadio der jeg spiller både “På rømmen” og “The Taste” i tillegg til låter av blant annet Satyricon, a-ha, Benny Borg, The Northern Belle, Arif og mye annet fint.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *