Mats Wawa
«Days Like This»
(Ville Vesten Plateforening)
[usr 6 text=»false»]

Jeg hadde stor glede av å se det oslobaserte bandet Mats Wawa presentere seg på lille Mono på Øyas klubbdag sist tirsdag. Men «mann eller band?», er det mange som undrer, og svaret er kanskje «begge deler»? I front står Mats Wang, sanger og låtskriver. Det kan tenkes han er den ubestridte lederen, men uten sine medsammensvorne ville dette vært en helt annen skål. Han har et band som kler musikken så godt at det må kalles perfekt, og enheten Mats Wawa fremstår som fjellstø.

På Mono spilte de som en kvintett, men bandet er syv på ferske pressebilder. Mats Wawa har tydeligvis en litt fleksibel besetning og kan utvides eller begrenses alt etter hva som måtte passe.

I forkant av høstens debutalbum – planlagt 8. september – kommer nå en ny single fra de unge herrene. «Days Like This» er fort unnagjort, men en låt du umiddelbart har lyst til å høre igjen. På knappe to og et halvt minutt tar den opp i seg mye av det beste gitarbasert popmusikk kan by på: Et lett gjenkjennelig riff, dønn melodisk refreng, deilige harmonier og masse øs. At sangen attpåtil er kort er ikke et minus. Gode poplåter trenger ikke være lange. Bare spør Paul McCartney.

«Days Like This» er i likhet med den tidligere singlen «Smoke On The Water» (no relation) et eksempel på de store forskjellene på bandet live og i studio. De spilte riktignok ikke den nye singlen under Mono-konserten, men generelt dro de låtene ut i svevende instrumentalpartier og jammet frem fargesterke lydmalerier. Jeg benyttet da også en del forskjellige referanser for å beskrive musiken: «Elementer fra Pink Floyd, Santana, Steppenwolf, Grateful Dead, The Isley Brothers, Black Sabbath og veldig mye mer blandes sammen i en forunderlig og hypnotiserende helhet. De henter mye fra samme gryta som retroentusiasten Jonathan Wilson, men med en noe hardere slagside. Med tre gitarister blir det et godt øs.» (Les hele teksten her.)

«Days Like This» passer også definitivt inn i formatet. Der mange artister på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet valgte nye retninger og popmusikken i vesentlig grad var i endring, var det likevel mange som sverget til Den Gode Melodi. Slik fremstår Mats Wawa. Den nye singlen ville passet fint på en spilleliste sammen med låter av The Lovin’ Spoonful, The Byrds, Love, Buffalo Springfield, The Association og andre artister som gjorde California så spennende på slutten av 60-tallet.

Les også: Dagen da Daniel Kvammen ble superstjerne

Ved siden av frontfigur Mats besto Mono-besetningen av gitaristene Petter Andersen (også perkusjon og fløyte) og Terje Vea Torkellsen (også orgel), Emil Kjærnli på bass og Mathias Nøtsund Sagedal på trommer. Sammen har disse gutta potensial til å nå langt, også utover Norges grenser. I tillegg til den nye singlen vil debutalbumet inneholde de to foregående, «Smoke…» og «Psychedelic Overlord». Særlig sistnevnte er fantastisk, mer representativ for bandets liveuttrykk, men de to sidene av bandet lever meget vel side om side. Det er bare å glede seg til hele platen.

Sjekk også: Minnealbum fra Øyafestivalen 2017