Maybe you failed out of college, but hey, life goes on/
We’ve all got the right to be wrong (fra «Cup Of Tea»)

Kacey Musgraves er det friskeste countrypustet fra Nashville på lenge. Etter at Mercury Records ga ut Same Trailer Different Park i 2013 og lanserte henne med et visst brask og bram (hun hadde gitt ut et knippe plater på egen hånd mellom 2000 og 2008) ble hun en kjempesuksess, og da hun spilte i Oslo for første gang på knøttlille John Dee var kontrasten slående. Hun kunne fylle store konsertsaler og arenaer hjemme i USA, men spilte for noen få hundre heldige fans på en liten klubb her. Det er neppe nødvendig å nevne at det var en fornøyelig aften. For ordens skyld kan jeg nevne at neste gang hun besøkte Oslo fylte hun Rockefeller.

Nå har hennes nye plate Pageant Material vært ute en måneds tid, og den står ikke det minste tilbake for den glimrende forløperen. Her får vi en ny runde countrylåter med Kaceys quirky tekster, 14 i tallet, inkludert et skjult bonusspor, «Are You Sure», som er en duett med Willie Nelson.

At hun gjemmer bort en duett med Willie på den måten, sier mye om hennes egne ambisjoner. Med det forteller hun at hun – gud hjelpe henne – er bra nok og at sangene hennes står fjellstøtt uten celebre hjelpere. Musikerne på platen er det faste bandet hennes som vi har sett to ganger i Oslo, og hun skriver mange av låtene sammen med gitaristen Luke Laird og låtskriveren Shane McAnally – den samme trioen som står som produsenter av Pageant Material.

«High Time» er det fantastiske åpningssporet som umiddelbart setter tonen for en plate fylt med godt humør. Kacey Musgraves tar ikke seg selv veldig seriøst og loser oss herfra gjennom sanger preget av hennes skråblikk på menneskenes utilstrekkeligheter, sine egne inkludert. Hun er ikke den som kaster den første stenen og er ikke nevneverdig begeistret for dem som gjør det. Småbysladder, fordommer og vennetjenester forkledd som gode gjerninger får gjennomgå i sanger som «This Town», «Biscuits» (se videoen over) og «Good Ol’ Boys Club», mens hun er kledelig selvkritisk i «High Time» og «Dime Store Cowgirl». «Late To The Party» og «Die Fun» er mine to favoritter, den første en nydelig kjærlighetssang, den andre en jubellåt om å leve livet mens vi kan.

En konsert med Kacey og bandet er en fest – ispedd overraskende coverlåter av for eksempel The Cardigans, Weezer, Bob Marley og/eller TLC – en plate er heller ikke langt unna. Hun skriver og spiller musikk til å bli glad av, som låter ung, frisk, nysgjerrig – og samtidig er grundig rotfestet i en amerikansk countrytradisjon som strekker seg tilbake til 1950-tallet. Låtene er nærmest utspekulert melodiøse og fengende, og jeg kan ikke tenke meg så mye jeg har mer lyst til enn å høre dem live. Håper jaggu Kacey kommer tilbake til byen snart, men inntil så skjer er jeg happy så det holder over denne platens udiskutable kvaliteter. For en artist!

Kacey Musgraves

Pageant Material

Mercury Records/Universal