Han er ofte utskjelt og latterliggjort, men det står ikke til å nekte for at Phil Collins har satt et både tydelig og nydelig preg på populærmusikken gjennom et halvt århundre. I dag fyller han 70 år, og hedres bør den som hedres kan.

Philip David Charles Collins ble født i Chiswick i Vest-London 30. januar, 1951 og fikk sitt første trommesett til jul da han var fem år gammel. Få trommeslagere har tjent mer penger enn Collins i vår tid, så det må kunne kalles en god investering. I ung alder hørte han på såpass forskjellig musikk som The Beatles, soul fra Stax og Motown, storbandjazz og mye mer, og lærte seg å spille trommer ved å lytte til trommeslagere som Ringo Starr og Buddy Rich. I august 1970 ble han hyret inn som trommeslager i Genesis, og året etter debuterte han på bandets tredje album Nursery Cryme. Resten er, som vi vet, historie.

Da Peter Gabriel sluttet i Genesis etter 1974-albumet The Lamb Lies Down On Broadway og den påfølgende turneen, sto bandets fremtid seriøst i fare. En annonse i Melody Maker ga riktignok enorm respons, og vår egen Jahn Teigen var blant dem som prøvesang, men de andre bandmedlemmene klarte til slutt å overtale Phil Collins til å ta over vokaljobben. Det var klokt. Med Collins som vokalist ble Genesis et av de mest suksessrike bandene utover 80-tallet, samtidig som han startet en solokarriere som gikk minst like bra.

For min egen del oppdaget jeg Phil Collins for alvor i 1980 da Genesis ga ut Duke, en av mine desiderte favorittplater. Det er bandets virkelige brytningsalbum, der overgangen fra progrock til poprock virkelig tydeliggjøres. Jeg elsker alt på denne platen, fra den monumentale storheten som åpner platen med «Behind The Lines» og glir sømløst over i den stemningsfulle «Duchess» til intime sanger som «Misunderstanding» og intenst vakre og inderlig såre «Please Don’t Ask». Året etter solodebuterte Collins med singlen «In The Air Tonight», og verden ble aldri den samme.

Det kan skrives fyldige bøker om Phil Collins’ mange helseproblemer – fysiske som mentale – som har tvunget ham til kraftig å redusere den skyhøye aktiviteten han holdt gjennom hele 80-tallet og et stykke inn på 90-tallet. Hans siste plate var den tilbakeskuende coversamlingen Going Back i 2010, og noe overraskende turnerte han på nytt i 2019 under det humoristiske banneret Not Dead Yet.

Men nå er tiden inne for å høre hva Phil Collins er god for som plateartist, både som trommeslager og sanger. Jeg har samlet totalt 70 sanger i en spilleliste som dekker både solokarriere og Genesis (kun med Collins som vokalist), låter av jazzrock/fusion-bandet Brand X der han hadde en mer eller mindre fast plass, samt et utvalg gjesteopptredener. De må sies å være av noe vekslende kvalitet, men jeg synes det er interessant å ha med en del av disse for å belyse en annen side ved en av verdens fremste trommeslagere. Collins spilte til og med på en låt med tromsøduoen Tobben & Ero i 1975, «Skammens terskel». Det sammenfalt med at Genesis spilte i Oslo og hadde litt fritid til rådighet.

Denne spillelisten inneholder hitsingler i bøtter og spann, og en del virkelig fete albumspor, forhåpentligvis blant dem en del sanger du ikke kjenner og som kan være til glede.

Mine hjerteligste gratulasjoner til dagens jubilant, og nå: Over til musikken!

Sjekk også: Norsk på norsk – 100 suverene tekster