Så var det slutt. Glen Campbell er død, etter lang tids sykeleie og diagnostisert med Alzheimer i 2011. Med raskt sviktende hukommelse har det vært en påkjennelse for både Campbell selv og familien rundt ham. I går var det slutt. Han ble respektable 81 år gammel, men etterlater seg en sangskatt som aldri vil dø.

Les også: Rørende film om Glen Campbell og hans sykdom

I mine ører er Glen Campbell en av de helt store amerikanske sangerne, oppunder Frank Sinatra og noen få andre. Dette er vokalister som ikke bare har intenst vakre og umiddelbart gjenkjennelige stemmer. De har også en diksjon som er så tydelig at du hører hver eneste stavelse. Og ikke minst har de en innlevelse i fremførelsene som gjør dem troverdige. Her snakker vi om sangere som får deg til å tro at de synger til deg og ingen andre.

Når Glen Campbell setter seg i førersetet på bilen og reiser fra L.A. mot Phoenix, Albuquerque og Oklahoma, havner du dypt inn i mesterlåtskriver Jimmy Webbs hjerteskjærende avskjedshistorie:

«She’ll laugh when she reads the part that says I’m leaving, ’cause I’ve left that girl so many time before», synger han. Glen Campbell synger denne og resten av sangen bedre enn noen av de mange andre som har gjort den, inkludert Johnny Rivers som spilte den inn først, Isaac Hayes – og – Frank Sinatra.

Jimmy Webb og Glen Campbell hadde da også et helt spesielt forhold. Webb skrev flere av Campbells aller største hits, og Campbell bidro til Webbs berømmelse som låtskriver. De utviklet et livslangt vennskap. Da Jimmy Webb spilte i Oslo i fjor fortalte han med dyp kjærlighet om sine regelmessige besøk på vennens sykeleie. Selvsagt spilte han da også «By The Time I Get To Phoenix».

Les mer: Historisk konsertopplevelse med Jimmy Webb

Jeg kunne skrevet i det vide og det brede om Glen Campbells liv og hans fortreffelighet som sanger, men jeg tror det er lurt å la musikken ta det herfra. Jeg har utvidet en gammel spilleliste, blant annet med sanger fra det nye albumet Adiós utgitt for noen måneder siden. Det var en prøvelse å spille inn, ifølge enken Kim Campbells liner notes:

«Glen was barely able to remember the words that he was singing at times. Carl (Jackson, produsent) held up sheets of paper with large print lyrics and fed them to him one line at a time. Although he struggled at times, he was clearly ecstatic about being in the studio. The songs flowed freely and clearly straight from his heart, and his voice and tone are still remarkably… unmistakably… him.»

Les også: De 25 beste restaurantene i Barcelona

Og sangene på Adiós imponerer virkelig. Dette er sanger som nærmest var en del av Glen Campbells DNA, så trygg var familien på at han kunne gjennomføre innspillingene. Fire av sangene er skrevet av Jimmy Webb. Andre er Willie Nelsons «Funny How Time Slips Away» (med Willie selv som duettpartner), Roger Millers «Am I All Alone (Or Is It Only Me)» (med Vince Gill på harmonier) og Fred Neils «Everybody’s Talkin’».

Alt som gjenstår da er å takke for innsatsen. Hvil i fred, Glen!