Søskentrioen Narum – Benedikte, Jon Anders og Lars Christian – har senket utgivelsesfrekvensen betydelig de siste årene. Etter fire langspillere utgitt i årene 2009-2014 ble det tyst, inntil en ny single, vakre «Spåra våres», kom i fjor. Dessverre var ikke den en indikasjon på nytt album, men nå på fredag er Narum igjen ute med en ny single, «Kloden er trøtt». Den har eksklusiv førpremiere her på bloggen nå, og en enda bedre nyhet er at den også signaliserer at et nytt album er på vei.
Det var aldri meningen at søsknene skulle legge bandet på hylla, men låtene sluttet simpelthen å materialisere seg hos låtskriveren Lars Christian. Det var av alle ting Greta Thunbergs inntreden i det offentlige liv som satte en stopper for skrivesperren. Da hun slo seg ned utenfor Riksdagen i Stockholm og protesterte mot politikernes manglende vilje til å ta tak i verdens miljøproblemer, avstedkom ikke det bare nydelige «Kloden er trøtt», men foranlediget et (lite) skred av nye sanger som sannsynligvis blir til et helt album en gang til neste år. Så vidt jeg vet er det ikke satt noen dato, men Narum skal turnere i november, hvilket nok kan tolkes dithen at trioen er på vei tilbake til rampelyset.
Å er ei framtid
når havet er dødt
Skøvva dom visner
Kloden er trøtt
Det kan være litt krevende å forstå den tunge totendialekten når du leser det slik, men dette betyr altså direkte oversatt «Hva er en fremtid når havet er dødt? Skogene visner, kloden er trøtt.»
Å stille spørsmål om hvilken fremtid vi har er dessverre betimelig i 2019, og bare for å ha heist flagg i denne saken gjør jeg det mer enn gjerne klart at jeg er blant dem som mener at Greta Thunberg er det viktigste og beste som har skjedd miljøbevegelsen på mange år. At en 16 år gammel jente faktisk klarer å få folk til å løfte blikket og innse at det haster om vi skal klare å redde kloden er intet mindre enn utrolig. Der politikere og miljøaktivister ikke har lykkes, har Greta blitt hørt og ikke minst manet dagens ungdommer til kamp. Kall henne bare ikke en messiasfigur av den grunn. Med det følger et ansvar som ikke er hennes. Men hør på ungdommen når den protesterer. Det har aldri skadet, og i dag er det sannsynligvis viktigere enn noen gang.
Til lyden av kassegitar og trøorgel starter den enkle melodien som er «Kloden er trøtt», og når Benedikte Narum med sin lett gjenkjennelige, klokkeklare og vakre røst synger om hvordan Greta Thunberg «ung i sinnet, full ta kraft, såg at verda kænn gå taft» går det frysninger nedover ryggen på meg. Melodien er sedvanlig iørefallende slik vi forventer fra Narum-hold og teksten er blant de viktigste Lars Christian har skrevet. «Kloden er trøtt» er en kraftfull sang, akkurat slik Greta Thunbergs innstendige appeller er det, uten at innholdet er skrevet i sjablonger av den grunn. Lars Christian holder budskapet enkelt, og Benedikte behandler teksten med varsomhet og fintfølelse.
Instrumentene legger seg på ett etter ett, med bass, munnspill, steelgitar og elektrisk gitar, og det totenske americanauttrykket minner oss på hvor fint det også kan være å fremføre denne musikken på norsk – og til alt overmål på dialekt. Ikke til forkleinelse for de mange dyktige artistene som foretrekker å skrive på engelsk, men det er lettere å bli hørt om du synger på norsk i Norge, og gjennomslagskraften er en helt annen.
«Kloden er trøtt» er nydelig, og den føles nødvendig. At en så god låt samtidig er den som ser ut til å ha bragt Narum tilbake til oss er passende på en nesten ironisk måte. Trioen som har gitt oss etter hvert eviggrønne sanger som «Kolbu», «Lyd i et gammalt piano», «Je veit et stelle» og «Ingen veit åhen vind blæs» lå ikke på dødsleiet, men hadde selvsagt mer å gi. Takk for det!
Sjekk også: Verden er stor – spilleliste for natur og miljø og sånt