deLillos og KORK svevde over byen

deLillos og KORK
Frognerseteren Friluftssenter
19. august 2017
[usr 5 text=»false»]

Rammen kunne ikke vært bedre, eller riktigere. Når deLillos først skulle være gærne og slå seg sammen med KORK – Kringkastingsorkesteret – var Frognerseteren Friluftssenter den helt innlysende arenaen. Under banneret Live i Marka ble det lille amfiet innviet med en strålende konsertopplevelse, der et knippe kjente oslosanger ble fremført i storslåtte orkesterarrangementer i  de flotteste omgivelser. Dette føyer seg inn i en rekke påfunn deLillos har klekket ut for å holde ting interessante – for seg selv og for fansen.

Med mer enn 30 års fartstid er det neppe så dumt. Bandet har fremført albumet Hjernen er alene i Operaen, og vært gjenstand for teaterstykke på Nationaltheatret – med seg selv som musikere. De har spilt gjennom samtlige album i et konsertmaraton ingen andre har gjort maken til, og de har spilt inn sin siste plate live i en villa foran én mikrofon. Deres to siste plater kom sågar ut i løpet av seks måneder. Etter Lars Lillo-Stenbergs hjerteinfarkt i fjor sommer kan det virke som han har fått nytt liv og ny inspirasjon. Her står det ikke stille.

Les også: Lars Lillo-Stenberg om hjerteinfarktet, livet, døden og sin nye giv

I går spilte deLillos og KORK to konserter for et publikum på ca. 750 per konsert. Angivelig var ikke den første helt utsolgt, men på den andre var det stappfullt. Det var da også en sjelden begivenhet og ikke så rart at folk tok turen opp i høyden en lørdagskveld.

Men hva kan et symfoniorkester tilføre et poporkester som deLillos? En hel del, viste det seg. Vi fikk en forsmak da bandet opptrådte i Operaen i 2009, men i mindre målestokk. Nå var det fullt øs med det mer enn 50 musikere sterke Kringkastingsorkesteret, og de fire deLillosene selv. Ved siden av Lars Lillo er det altså «larsene» Beckstrøm og Lundevall på bass og gitar, samt trommeslager Øystein Paasche. Selv om de fire var plassert i front druknet de nesten omgitt av tubaer og harper og celloer og kontrabasser og pauker. Et så stort orkester skaper mye lyd, og det er slående hvor fint det understøttet gitarløpene til Lundevall og Lillo da det dro seg til som mest.

Noen av orkesterarrangementene fungerte bedre enn andre. I åpningssangen «S’il Vous Plait» underbygger orkesteret dramatikken i historien på forbilledlig vis. Det samme kan du trygt si om Lars Beckstrøms dødsballade om Kåre og Nelly og sultne måker. Mindre mening ga det i en sang som «Glemte minner» som i utgangspunktet er noe så enkelt som en perfekt poplåt. Slikt skal man ikke nødvendigvis tøyse med. Men i de aller fleste tilfeller ga orkesteret en spennende ekstra dimensjon. Noen få sanger ble for øvrig fremført av deLillos alene.

Les også: Sluseslask med «S’il Vous Plait» på hjernen

Oslokvartetten sitter nå på en så gedigen sangkatalog at de kan variere konsertene sine betydelig. Settet de fremførte i går skilte seg da også en smule fra hva vi for eksempel ble servert på Norwegian Wood i juni. Likevel er min ene lille innvending at det ble litt forutsigbart og at det hadde vært spennende med et mer overraskende utvalg sanger. At det var som det var skyldes nok to ting: At deLillos vil glede sitt publikum med sine mest populære sanger, og at bandet nok også har vært nysgjerrig på hvordan disse ville bli i ny drakt.

Den sangen jeg kanskje satt aller størst pris på i går var «Hjernen er alene» i en svært dramatisk versjon. Dette var nok også den som fungerte aller best med orkesterarrangement. Gårsdagens versjon var ikke så ulik operaversjonen, men større, voldsommere. Jeg har også en forkjærlighet for «Halvveis rundt jorden» fra det nye albumet. Den er opprinnelig fremført som en duett mellom Lars Lillo og No. 4-frontfigur Emilie Christensen (med de to andre på kor), men de var fraværende i går. De var imidlertid erstattet av det store talentet Karin Okkenhaug Seim som tok duettstemmen og Karin Kvalvaag Manvik og Ingrid Margrethe Folkvord på kor.

Lars Beckstrøm fremførte tre av sine deLillos-sanger, «Woo Doo», «Nitten åttifire» og «Balladen om Kåre og Nelly», og Lars Lundevall sang én, «Resirkulert» fra årets album. Hovedvekten av sangene stammet fra de tidlige årene, og det ble allsang og jubel på «Mine øyne», «Sveve over byen», «Suser avgårde alle mann» (fremført av Lars Lillo alene i pianoballadeversjon med strykere som illuderte flyalarm) og flere andre. Du kan trygt si publikum var i hundre, og band og orkester ble belønnet med stormende jubel og vill applaus.

Det tok helt av da «Neste sommer» kom som kveldens andre og siste ekstranummer. Her var det nesten så publikum overdøvet orkesteret, og det må jo ha vært ekstra velkomment fra scenen. Totalt fikk vi servert 17 sanger i løpet av halvannen time, og mine små innvendinger til tross var ikke dette langt unna perfekt.

Den gode nyheten til deLillos-fans andre steder i landet er at toget ikke nødvendigvis har gått for dere. Da jeg snakket med flere av bandmedlemmene tidligere i sommer fortalte de at om dette ble vellykket ville de muligens ta de nyskrevne arrangementene til orkestre rundt i landet på en egen turné. Jeg vil absolutt si at gårsdagen var vellykket, og det tror jeg nok deLillos selv er enige i. Her er det med andre ord godt håp. Dessuten var NRK til stede og tok opp begge konsertene, så det er også mer enn brukbare muligheter for at dette blir å se på TV snart. Det er bare å glede seg!

Sjekk også: 100 fantastiske sanger om radio, inkludert en deLillos-klassiker

For skams skyld, her er en spilleliste med originalversjonene av sangene som ble spilt i går.