Det er ikke mange artister forunt å ha en slik forhåndsbuzz som er blitt Borgar Storebråten til del. 26-åringen fra Gol i Hallingdal gir ut sin første single på fredag, men har vært hvisket og tisket om i lang tid nå, både i Oslos musikkmiljøer og ellers i landet. «Alle» gleder seg til Borgar endelig skal få musikken sin ut til folk. Jeg kan også røpe at det er såpass mye snakk rundt ham at flere spennende artister og låtskrivere allerede har begynt å skrive med ham, uten at jeg får lov til å røpe navn.
I dag er det premiere på «Dusty Roads» her på Mitt liv som Erik. Jeg er rett og slett litt stolt over å kunne presentere Borgar Storebråtens aller første single, en deilig, avslepen countryrocklåt – med større vekt på country enn rock. «Dusty Roads» gir en pekepinn om at vi har veldig fine ting i vente når debutplaten slippes i februar.
Jeg er nødt til å fortelle en anekdote fra studioet i Nashville, Tennessee der Borgar har spilt inn deler av platen. Borgar og hans faste makker Øyvind Ekse som spiller gitar hadde sjekket med Hellbillies om deres faste sessionfelespiller Rob Hajacos var ledig for oppdrag, men han var opptatt og de fikk en annen fyr i studio som de syntes virket litt uinteressert og kanskje ikke ville skjønne helt hva de drev med. Det viste seg å være Glen Duncan, en mann som har spilt med… tja, hvor skal man begynne? Rodney Crowell, Tim McGraw, Mark Knopfler, Dolly Parton, Emmylou Harris, George Jones, Brad Paisley, Waylon Jennings, Lee Ann Womack, Faith Hill, Shania Twain, Alabama, Travis Tritt, Bill Monroe, Reba McEntire og Lyle Lovett er noen få av dem som har betalt vår mann for å bidra med det han kan aller best, å spille countryfele.
Sjekk også: Den nydelige nye singlen til Darling West
I tillegg til at Glen Duncan så til de grader vet hva han driver med er han det første du hører på «Dusty Roads» før Borgar elegant og avslepent synger «When I walked down those rusty roads many years ago» med sin særdeles innbydende og myke stemme. Borgars første single er en klassisk «coming of age»-sang om å komme seg ut i verden og få perspektiver på tilværelsen. Den er lett å forholde seg til, med treffsikker melodiføring og et innbydende arrangement. Selv sier Borgar følgende:
«Dusty Roads er en fortelling om den frie landevei. Den handler om å vokse opp og ikke vite hvilke veier en skal følge. Skal man gjøre som familien og samfunnet forventer eller skal man velge å gå sine egne veier? Å gå for langt vekk fra hovedveien betyr å risikere å ikke finne veien hjem igjen, mens hvis man kun følger hovedveien og ikke utfordrer sine egne grenser kan man ende opp med et ganske endimensjonalt syn på verden.»
Det er klokt sagt, men så gir også Borgar Storebråten inntrykk av å være en ung mann med moden livsanskuelse. De musikalske berøringspunktene finner du blant annet i artister som Steve Forbert, Lucinda Williams og for den saks skyld en annen ung norsk herremann, Kenneth Norum. Ingen av disse er kjent for å ta lett på dette med tekst. Ei heller Borgar.
Og apropos det musikalske: Glen Duncan spiller altså fele (og mandolin), og resten av arrangementet er klassisk countryrock. Borgar og makker Ekse spiller gitarer, Tor Egil Kreken (Darling West) spiller bass og Kristoffer Bjerke trommer, mens Audun Haugeplass spiller fett orgel og litt piano. Et svalt og deilig innbydende kor får vi også, besørget av Sandra Erstad Storebråten (Borgars kone) og Ekse.
Sjekk også: Den aller beste musikken fra oktober, samlet i Tidal og Spotify
«Dusty Roads» gir et overbevisende førsteinntrykk av en svært lovende artist, og jeg kan love at han har mer i ermet. Forrige fredag holdt han og Øyvind Ekse en kort, men svært vellykket oppvarmingskonsert for Darling West på Ingensteds i Oslo. «Dusty Roads» var én av fem sanger de to fremførte, og jeg er slett ikke sikker på om det var den beste heller. Vi gleder oss til albumslipp i februar!
Men nå altså: «Dusty Roads»:
Her er til slutt en liten hilsen fra Borgar.