Hockney
«Away We Go»
(Mother Likes It Records, single)
[usr 6 text=»false»]

Her kommer dagens andre eksklusive premiere på Mitt liv som Erik. Vi går i slike tilfeller utelukkende for de virkelige kremlåtene, og når osloduoen Hockney slipper sin tredje single på fredag, befester de troen min på at dette er det beste norske poporkesteret siden The Margarets. The Margarets ga ut fire smått legendariske plater i årene 2002-2008, og selv om tre av fem bandmedlemmer har gjenoppstått som Giske låter det såpass annerledes at det på langt nær blir det samme. Derfor er Hockney et oppsiktsvekkende velkomment tilskudd til den norske popflora.

«Away We Go» er et storslagent og vakkert stykke pastoral popmusikk. Her er ELO-harmonier og Beach Boys-flow, en melodi til å gå fullstendig av skaftet over og et klokt og velfundert arrangement som er proppet fullt av lekre detaljer og produsert med kyndig hånd av Kenneth Ishak. Hvor lenge jeg enn hadde lett etter feil ved denne innspillingen hadde jeg ikke funnet noen. Dette er pur popperfeksjon.

Hockney har tidligere sluppet singlene «Looking» og «Vacation». Sistnevnte anmeldte jeg i sommer og kalte den – med rette – årets sommersingle. Les mer om den her. «Away We Go» føyer seg pent inn i rekken og er duoens tredje strake genistrek – som for øvrig også kunne vært en sommersingle av format. Hvor vil dette ende?

Sigurd Fandango og Vegard Setrom er Hockney, men de har en tilsynelatende Brian Wilson-aktig teft for hvor de vil med musikken sin og henter inn musikere i strie strømmer for å oppfylle visjonen om det perfekte poputtrykket. Nå snakker jeg muligens mot bedre vitende, men om ikke det er nettopp perfekt popmusikk de to prøver å få til, kan du kalle meg en krakk! Jeg tror helt bestemt at de har ambisjoner om å lage popmusikk som er så sublim at selv Vårherre vil kunne felle en tåre – og jeg er ikke en gang religiøs. Det jeg derimot er, er lettrørt. Når jeg hører popmusikk som er så vakker som denne sangen er et eksempel på, runger det av fryd i hele meg.

Se også: Debutanten Borgar Storebråtens fantastiske debutsingle – du hører den her først

Sigurd er hovedsanger, men Vegard bidrar også med avgjørende vokalbidrag. Duoen byr på sinnrike og intrikate, og ikke minst velklingende harmonier. Dette kan de. Vegard spiller også synth og er en av tre gitarister på sangen. De to andre er Terje Vea Torkellsen og Mattias Krohn Nielsen. Sistnevnte er også oppført på tangenter. Kompet ivaretas av Øyvind Bersvendsen på bass og Kenneth Ishak på trommer, men det stopper selvsagt ikke der. Dette skal jo være stor popmusikk, og da trengs litt ekstra krutt. Lisa Pliassova på fiolin og André Roligheten på saksofon smeller begge til så det holder med nydelige solopartier og får dessuten selskap av Even Tømte på trompet. For godt monn er David Torch oppført med perkusjon.

Alle disse bidragsyterne til tross, lyder aldri «Away We Go» overlesset eller pompøs. Hvert instrument finner sin nøye tilmålte plass i lydbildet. Dessuten: Hvor visjonære Sigurd og Vegard enn er, hadde de neppe klart å skru til dette så perfekt som det låter uten Kenneth Ishak i produsentstolen. Han kan dette gamet.

Sjekk også: Den beste nye musikken fra oktober samlet i Tidal og Spotify

Greit, vi har et arrangement som funker og en melodi som er så pen at den knapt kan drømmes opp, men hva handler egentlig «Away We Go» om? Vi gir ordet til Hockney som på oppfordring har formulert disse tankene om sangen:

«Away We Go er skrevet dels i en gjeterhytte i Fredrikstad og dels på et fly på vei til Marokko. Det er noe merkelig i det at det er vanskelig å skrive låter hjemme. Alt er så kjent, og man tar det meste for gitt. Det er vel derfor eskapisme og reising er gjennomgangsmelodien i Hockneys tekster. Du kan nesten si at paret som er på reise i låta «Away We Go» også kan leses som forholdet mellom selve teksten og låtskriveren. Teksten handler om spenningen mellom å søke det trygge når man er hjemmefra, i motsetning til det å åpne seg opp for fargene og opplevelsene. Hvordan forandrer et forhold mellom to mennesker seg med andre bakgrunnsfarger? Musikalsk er låta inspirert av 70-talls barokk solskinnspop. Idet vi gikk inn i studio var arrangementet ganske enkelt, men la på seg lag for lag etterhvert som vi inviterte musikere inn i studio hvor vi gjerne ga dem full frihet til å foreslå nye ideer.»

Det er sommer og vellyd i hver tone av sangen. Teksten gir assosiasjoner til varm luft og varmende solstråler, på andre breddegrader enn våre egne. De reisende i sangen søker tilflukt i Périgueux i Sørvest-Frankrike der det heter «I listen like Van Gogh» (tygg litt på den) og det refereres til stjernefylte netter og å sitte i et blomsterbed og lytte til stillheten og gråte en skvett. «And away we go…»

Blir klassisk, organisk popmusikk egentlig bedre enn dette i 2017? Jeg har i så fall til gode å høre det. Riktignok er det ikke så mange som bekjenner seg til samme retning innen popmusikken som Hockney gjør om dagen, men om så var skulle det godt gjøres å overgå sanger som «Looking», «Vacation» og nå «Away We Go». Forhåpentligvis er debutalbumet klart for utgivelse i første halvdel av 2018, og der har du en begivenhet jeg ser frem til. Fordi: Ett blinkskudd kan være flaks, to kan skyldes låtskriving noe utover det normale, men tre? Da har vi å gjøre med noe som antyder visjon.