Så er vi der igjen. Årets julehefter skal under lupen, og det har som alltid vært en glede når jeg jevnt og trutt har lest litt her og lest litt der gjennom adventstiden. Det er dog ikke mulig for meg å lese og anmelde alt, så jeg har spart barndommens klassikere som Blondie, Hårek, Knoll og Tott og så videre til selve juledagene. Jeg tenker som så at det ikke har så stor hensikt å anmelde disse uansett, fulle som de er av klassiske syndikerte søndagssider fra amerikanske aviser man enten liker eller ikke liker. Jeg har derimot plukket ut en sedvanlig bunke som fortjener litt omtale, i all hovedsak fylt med nye, norskproduserte tegneserier. I år tror jeg også det er rekordmange seksere, så uten mer om og men kjører vi på slik at du rekker å handle før jul. Dette er heftene du bør satse på i 2020:

Pondus julen 2020 – Frode Øverli (Strand) [usr 6 text=»false»]
Selv om Frode Øverli ikke begunstiger oss med en spesialhistorie (du vet, de som skiller seg fra det vanlige stripeformatet og forsøksvis forteller en historie) er han i tungt julemodus i årets hefte. Her er 20 nye Pondus-striper med handling fra jul og vinter – noen av dem ekstremt morsomme, et tilbakeblikk på Pondus-året som har vært, samt gjesteopptredener fra seriene Dunce og Bestis. Blant flere julebordstriper er den der Eddie har funnet et annet enn julebordet på jobben – på side 11 – den beste. Ansiktsuttrykket hans i den tredje ruten er alene verdt de 69 kronene du må ut med, for ikke å snakke om det øvrige innholdet på samme tegning, og jeg sier ikke mer enn «løp og kjøp». Gærnere blir det ikke.

Nemi julen 2020 – Lise Myhre (Gyldendal) [usr 6 text=»false»]
Årets hefte med gothheltinnen Nemi er også helt essensielt for julen 2020. Summen av Lise Myhres myke og samtidig skarpe humor, poetiske fintfølelse, store engasjement og ektefølte empati løfter – når hun er på sitt aller beste – Nemi til å bli en serie det er svært vanskelig å overgå. Og i årets julehefte er hun virkelig på sitt aller beste. Til tross for at Nemi-universet er lite, og begrenset til et fåtall personer, er nedslagsfeltet bredt og i takt med tiden. Serien har alltid vært som å se Lise Myhre holde et speil opp mot samtiden og samfunnet vi lever i, og hun klarer å balansere samfunnskritikk med barnlighet, sorg over menneskenes begredelige omgang med jorda og dens ressurser med entusiasme og begeistring for alt det vakre. Legg til hennes aldeles nydelige tegnede versjoner av dikt av André Bjerke og Inger Hagerup, og jeg er solgt. Dette er årets desidert fineste julealbum.

Fjøsnissens jul 2020 – Arild Midthun, Terje Nordberg, Dag E. Kolstad (Toppspinn) [usr 6 text=»false»]
I årets Fjøsnissens jul-hefte resirkuleres to av de i alt fire Truls og Trine-historiene trioen Arild Midthun (tegninger), Terje Nordberg og Dag E. Kolstad (manus) laget i 1983, 1984, 1985 og 2015. I årets samling finner vi den aller første historien, «Truls og Trine redder julen» (sist trykket i 2016), og comebackhistorien «Dragehornet» fra 2015. Det er ikke mulig å underslå at det er Midthuns tegninger som virkelig løfter disse historiene til de store julehøyder, men manusforfatterne ligger virkelig ikke langt bak. De to historiene er velskrevne og medrivende, også for voksne, og at to småbarn og en fjøsnisse er hovedpersoner spiller liten rolle. Disse fortellingene hadde føyd seg fint inn i samlingene til Asbjørnsen og Moe, og som bonus kan du altså la blikket hvile på de nydelige tegningene og la julefreden senke seg. Heftet rommer også tre korte julehistorier fra serien Troll, og sikrer at det er årets desidert mest julete.

Aukrust i hundre – diverse tegnere og forfattere, red.: Haakon W. Isachsen (Egmont) [usr 6 text=»false»]
Jøye meg, da! 2020 markerer 100-årsjubileet for Kjell Aukrusts fødsel, en anledning som har ført til en sprudlende og fantasifull hyllestbok til Alvdals mest kjente eksportartikkel. Redaktør Haakon W. Isachsen har samlet et stjernelag av tegneserieskapere, kunstnere og forfattere – flere enn 30 i tallet – som hedrer Aukrust med dyp respekt, stor innsikt og lun humor. Blant høydepunktene er Frode Øverlis fortelling om Solan Gundersen som ved hjelp av Reodor Felgens hanggliderhoppski flyr hele veien fra Flåklypa til Roma, illustratør Thore Hansens smått psykedeliske tresider «Ruffen og Solan», Bjørnar K. Meislers poetiske «Med Aukrust på armen» og Tom Stalsbergs dikt «Et forsinket postkort til Kjell og Kari, post restante Flåklypa, Alvdal.» Aukrust i hundre anbefales tungt.

Jul på hjemmefronten – Therese G. Eide (Egmont) [usr 6 text=»false»]
Nok en sikker sekser, denne fra juleheftedebutant Therese G. Eide som de siste årene har gjort betydelig suksess med serien Intet nytt fra hjemmefronten. Hun og mannen fikk tre barn på under to år, og følgelig ble livet snudd på hodet. Eide skildrer sin nye og svært skjøre tilværelse med lun og kjærlig fortvilelse, der redselen for alle farer som ligger på lur, og alle fallgruver foreldrerollen innebærer, til tider truer med å kvele henne. Dette livet byr heldigvis også på store gleder, og ikke så rent få eksempler på hvor lite som egentlig skal til for å oppleve følelsen av mestring på et felt der du ikke er det minste forberedt på hva som venter. Serien tilbyr humrende gjenkjennelse – selv for oss uten barn – snarere enn hylende gapskratt, og Eide viser gang på gang at hun har en utmerket sans for timing og en sterk evne til å ta ting på kornet. Intet nytt fra hjemmefronten er dessuten, viser det seg, en serie som føles skreddersydd for julealbumformatet.

Julens store Asterix – René Goscinny og Albert Uderzo (Egmont) [usr 6 text=»false»]
I år gjør Egmont et morsomt grep for å beholde Asterix i juleheftebunken. Forlaget har rett og slett pakket inn to av superduoen Goscinny (manus) og Uderzos (tegninger) tidlige album, «Asterix og goterne» fra 1963 og «Asterix og Kleopatra» fra 1965, i et slags «superalbum». Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger jeg har lest disse historiene, men det er ikke få. De er selvsagt like morsomme ved ørtende gangs gjennomlesning, og er du av en eller annen grunn ukjent med Asterix er dette et fint sted å begynne. Her er typiske scener der Asterix og Obelix juler opp romere og fortærer villsvin, Trubadurix nektes å synge med stump vold og knebling, Majestix utfører høvdingegjerningen med pomp og prakt, og Miraculix forbløffer med sine magiske eliksirer. Tegneserier blir ikke mye mer underholdende enn dette.

Carl Barks’ jul – Carl Barks (Egmont) [usr 5 text=»false»]
I årets hefte får vi tre klassiske tisiders historier med Donald og guttene, og en kort Petter Smart-historie. Det er de tre Donald-fortellingene som virkelig gjør jobben her, og av disse er det én julehistorie, den rørende «Englebarna» fra 1947 der Ole, Dole og Doffen i seneste laget innser at det er julaften og at de har vært skikkelig rampete hele året. For å ha noe som helst håp om å få julepresanger bestemmer de seg for å være kjempesnille med onkel Donald, men det går ikke helt som planlagt. De to andre historiene, «Operasjon snø» (1951) og «Altfor mye penger» (1952) er også tidløs Barks, mens Petter Smart-historien fra 1960 dessverre ikke holder like høy kvalitet.

Rutetid julen 2020 – Frode Øverli (Egmont) [usr 5 text=»false»]
Nok en Frode Øverli-triumf. De fleste som er kjent med Norges kanskje morsomste mann, vil vite at han i tillegg til flaggskipet Pondus lager enrutevitser under vignetten Rutetid. Humoren skiller seg ikke voldsomt ut fra Pondus, men er annerledes og tidvis kanskje også hakket råere. Det er også større plass for dårlige ordspill og finurligheter i Rutetid. Men det Pondus og Rutetid helt udiskutabelt har felles er at de på sitt beste er hylende morsomme. Årets julehefte rommer 13 helt nye Rutetid-vitser, 18 klassiske Rutetid-vitser som er like morsomme som første gang jeg så/leste dem, samt et knippe gjesteopptredener fra serie- og vitsetegnere som er faste bidragsytere til bladet Rutetid, blant dem Sverre Bjørstad Graffs Absurdgalleriet, sånn apropos dårlige ordspill. Julespesialen her er like håpløs som forventet, og det er altså sagt i beste mening.

Lunch julen 2020: Juletorsken – Børge Lund (Strand) [usr 5 text=»false»]
Børge Lund har i årets Lunch-julehefte laget den 17 sider lange spesialhistorien «Juletorsken». Armert med det beste og dyreste fiskeutstyret som er å få kjøpt for penger, i evig optimistisk håp om å gjenta bragden fra julen 1983 da selve storfisken havnet på middagsbordet, skal Kjell nok en gang ut på havet som er altfor vilt til at han kan la sønnen få lov til å bli med. «Ingenting er som å la seg beruse av bunnløs og grunnløs optimisme før en fisketur! Alle tanker om nederlag legges bort… spesielt den om at hele greia sannsynligvis ender i skuffelse eller nederlag… nesten hver gang.» Sjansen for at det blir torsk som julemiddag er som man vil forstå liten, men hvem vet om ikke denne historien rommer en overraskelse? Albumet rundes av med en god håndfull Lunch-striper og gjesteseriene Dunce og Truth Facts.

Ren poesi julehefte anno 2020 – div. bidragsytere, red. Ellen Wisløff (Aschehoug) [usr 5 text=»false»]
«For tredje året på rad har jeg (…) invitert poeter og forfattere til å dele tekster om utafor-jul, ensom-jul, redd-jul, kjærlighetssorg-jul», skriver redaktør Ellen Wisløff i forordet til årets vakre Ren poesi-julehefte. Det høres jo simpelthen ut som en samling av de beste julesangene, og i likhet med disse er tekstene i dette heftet egnet til trøst og den helt vesentlige forsikringen om at «du er ikke alene». Som alltid er Trygve Skaug godt representert med sine visdomsord, i år med en egen adventskalender med 24 korte dikt. Det er heldigvis ikke slik at den kun kan brukes en og en dag i adventstiden, men tas frem igjen og igjen selv om den har en viss kronologi. Daniel Kvammen har skrevet et kort dikt til årets hefte, og både han og Trygve er kjent for fine julesanger også, så det er ganske passende. En annen gjenganger er Gro Dahle som nok en gang er representert med et mammutdikt, «Førjul-quiz» som fyller hele ni sider. Naja Marie Aidts «Vintergleder» og Monica Isakstuens «Tradisjon» er også dikt som er betydelig lenger enn dem vi kjenner fra instagramkontoen Ren poesi, og prosatekster av Pedro Carmona-Alvarez, Ingvild H. Rishøi, Martin Eia-Revheim og Geir Gulliksen skal også trekkes frem. Årets Ren poesi-hefte er innholdsrikt og vakkert, og som alltid designet med nennsom julehånd av Inga Jeanette Rubach. Hun er blitt en sentral støttespiller for dette prosjektet, i likhet med de andre bidragsyterne.

Flåklypa julen 2020 – Thierry Capezzone og Haakon W. Isachsen (Egmont) [usr 5 text=»false»]
Med hjelp fra forskjellige tegnere har Haakon W. Isachsen siden 2004 levert mildt burleske eventyr inspirert av Kjell Aukrusts Flåklypa-univers med Solan Gundersen, Ludvig, Reodor Felgen, Melvin Snerken, Rudolf Blodstrupmoen og de andre kjente skikkelsene. Årets julehefte tukler overhodet ikke med konseptet, og denne gangen går turen til Arktis og et storpolitisk virvar som kretser rundt oppdagelsen av en ny øy i Nordishavet. Med på ferden er også seileren Jarle Andhøy, dårlig «kamuflert» som Jarle Blåhøy. Forfatteren har en overraskelse på lur mot slutten av fortellingen og skriver seg med årets album ut av Flåklypa-historien. Isachsen går nemlig av med pensjon, og tar et metagrep i årets hefte som trygt kan kalles elegant. Tusen takk for innsatsen!

Storefri julen 2020: Secret Santa – Marius Henriksen (Strand) [usr 5 text=»false»]
Marius Henriksens stripeserie Storefri fra en navnløs ungdomsskole (?) har etablert seg som kraft å regne med, nå også i juleheftesammenheng, i år for andre gang. Henriksen som selv er lærer har laget spesialhistorien «Secret Santa», og idet vi tror han skal henfalle til noe mer seriøsitet enn vanlig, for ikke å si sentimentalitet, tar den grove humoren tilbake styringen og gjør Vidar, skolens mest ubrukelige lærer, til dagens seierherre. Det er av prinsipp ufortjent, så selvsentrert og kjip som han alltid er, og følgelig også det beste utfallet historien kunne fått. Heftet inneholder også et antall frittstående striper, samt noen eksempler på Henriksens ruteserie Hurtigmat.

Donald – Jul i Gruffenberg – Arild Midthun, Knut Nærum, Tormod Løkling (Egmont) [usr 4 text=»false»]
Arild Midthun er den første norske Donald-tegneren, og de årvisse juleheftefortellingene (det finnes flere andre Donald-hefter også) er alltid noe å se frem til. Årets historie er skrevet av Knut Nærum og Tormod Løkling og inneholder rikelige mengder magi, spenning, humor og eventyr. Donald og hakkespettnevøene Ole, Dole og Doffen havner i det mystiske landet Gruffenberg som befinner seg i et parallelt univers. Her har tre falske hertuger, til forveksling like B-gjengen, stjålet tronen, og Donald har fått oppgaven med å befri kongeriket fra kjeltringene, ganske mot sin vilje.

Jul på Skaugum 2020: Kongefamilien helt privat – diverse tegnere og forfattere, red. Anders Johan Stavseng (Aller) [usr 4 text=»false»]
For andre år på rad får vi et satirisk blikk på det norske kongehuset balansert hårfint mellom grov majestetsfornærmelse og effektiv humor. Redaktør Anders Johan Stavseng er til daglig kongereporter i Se og Hør, og kan følgelig en del om den norske kongefamilien. Han har skrevet manus til dette heftets hovedfortelling «Sjørøverprinsessen» med tegninger av Sam Klein. Det er spinnvilt og satt på spissen, en løst fortalt «historie» som rommer store mengder sketsjbasert lytehumor som av en eller annen merkverdig grunn også lykkes i å være morsom. Heftets øvrige historier er kanskje enda råere, særlig den der den glade sjaman Durek skal rense kvinner som har hatt for mange sexpartnere. Det går sånn passe bra, kan du si.

Sjekk også: Dette er de 100 beste låtene fra 2020