De siste par månedene har det blitt stadig viktigere for oss her i husholdningen – vi er to – å holde humøret ved like, og det gjør vi blant annet ved hjelp av god mat, god drikke og god musikk. Det har gitt seg utslag i en del tematiske spillelister, som for eksempel Hårete spilleliste – puddelrock for (nesten) alle penga, Sanger til trøst, håp og glede – korona, gå bort! og That Sweet Soul Music – kremen av soulmusikken i én spilleliste. Klikk deg inn på hvilken som helst av dem, og jeg skal love deg både smil og glede.

I dag er turen kommet til å publisere min store bossa nova-spilleliste med 101 sanger fra denne sløye, dekadentlydende, smoothe brasilianske sjangeren som er definert av artister og komponister som Antônio Carlos Jobim, João Gilberto, Gilberto Gil, João Donato, Marcos Valle og andre. João Gilbertos debut Chega de Saudade fra 1959 regnes som det første bossa nova-albumet og etablerte sjangeren som en ny måte å spille samba på. En virkelig nøkkelplate er Getz/Gilberto fra 1964, der den amerikanske saksofonisten Stan Getz, gitaristen Gilberto og pianisten og komponisten Antônio Carlos Jobim slo sine pjalter sammen, med litt vokalhjelp fra Joãos kone Astrud Gilberto på to låter, ikke minst det som kanskje er verdens mest berømte bossa nova-sang, «The Girl From Ipanema».

Av 101 låter på denne spillelisten er Getz/Gilberto representert med hele seks (av i alt åtte), og ellers er det en brukbart solid representasjon av sjangeren som helhet med betydelig vekt på 60-tallet. Jeg har blandet inn noen mer moderne bossa-låter, og selvsagt også sørget for å få med britiske artister som Everything But The Girl og The Style Council som på 80-tallet la sin elsk på denne musikken, og dessuten våre egne Kings Of Convenience.

Jeg utelukker likevel ikke mangler ved denne listen. Jeg er slett ingen ekspert på bossa nova, men det er musikk som av og til kan føles direkte livsnødvendig. Når jeg hører João Gilberto synge «Coisa Mais Linda» blir jeg helt mo i knærne, men har du favoritter du savner, gi for all del beskjed.

Men nå er det tid for litt sløye bossatoner. Solen skinner heldigvis utenfor, og selv om alt som er moro for tiden er forbudt og off limits, er det lov å drømme. Jeg har ikke en gang vært i Brasil, men når jeg hører Astrud Gilberto litt livstrett synge om «The Girl From Ipanema» bare er jeg der. Nyt!