Ingvild Flottorp
«Will I Be The Same»
(Vestkyst Records)
[usr 5 text=»false»]

At den unge singer/songwriteren Ingvild Flottorp har noe å fare med har hun ettertrykkelig bevist med sine to første singler «I’ll Be Alright» og «(At Least I Got To) Stay Around», utgitt på hver sin side av årsskiftet. Fredag kommer den tredje, en aldeles fortryllende ballade kalt «Will I Be The Same», som har premiere her på bloggen nu. Og var det noen tvil før, er det ikke det nå lenger: Ingvild Flottorp er et navn som vil kunne skinne kraftig i det stadig voksende og intenst blomstrende norske americanamiljøet. It All Seems So Clear er den i dette perspektivet muligens profetiske tittelen på debutalbumet som slippes 23. april.

«Will I Be The Same» er et betimelig spørsmål mang en 22-åring vil kunne stille seg når hun ser at livet er mye større og mer uforutsigbart enn tidligere antatt, og det er klart at erkjennelsen «I started living like the ones that I once used to scorn» bare er sånn passe morsom. For hvem er du da? På den annen side er det helt sikkert nyttig å innse at man tross alt «bare» er et menneske på et tidlig tidspunkt i den tilmålte tiden her på planeten, og dermed være bedre rustet for fortsettelsen, all usikkerhet rundt fremtiden til tross.

Ingvild er lillesøsteren til folkemusikeren Johanne Flottorp og Tobias Flottorp Heltzer som begge spiller i Ruby Red & The Moonshine Brothers og stammer fra det lille tettstedet Åmli i tidligere Aust-Agder fylke. Johanne er dessuten medlem av The Northern Belle og gir ut egne plater som folkemusiker. Med autoharpe som sitt foretrukne instrument er det tydelig at også Ingvild har sine røtter i den norske folkemusikken. Det kommende albumet inneholder en duett med Malin Pettersen, mens musikerne for øvrig er kjent fra innspillinger med såpass forskjellige artister som Darling West, boy pablo, KitFai og Orions Belte. Det er en variasjon som mer enn noe annet bekrefter at norske instrumentalister etter hvert har fått et ganske bredt nedslagsfelt. Dessuten kan vi trygt si at om Ingvild har én fot i folkemusikken, så har hun den andre trygt plantet i country/americana-segmentet.

Ingvilds første to singler var velklingende countryrock fra en artist med tydelig melodisans, og når hun senker tempoet i sin første utgitte ballade trer låtskriveren i henne enda tydeligere frem, stadig med et tydelig countrypreg. Et nedpå, behersket arrangement gir melodien luft og bevegelsesfrihet, og Mathias Hammersmark Olsens fine gitarspill bærer den på lette vinger. Produsent og storebror Tobias’ bass og Sigmund Vestrheims trommer gjør akkurat det et godt komp skal og bare er der. Ingvilds klangfulle autoharpe gir adskillig kulør til sangen, og hennes innbydende stemme – med korehjelp fra Tobias – formidler tekstens enkle budskap på en uanstrengt måte.

At Ingvild Flottorp har forståelse for country- og americanamusikken virker innlysende på dette tidspunktet, og det skal bli spennende å høre debutalbumet. Summen av de tre singlene hun har gitt ut til nå antyder at hun har valgt en musikalsk plattform som akkurat nå er «ledig», et sted i skjæringa The Northern Belle/Malin Pettersen/Tonje Halbjørhus. Av disse har hun nok mest felles med sistnevnte, med den forskjell at Tonje synger på norsk. Tar jeg ikke mye feil vil Ingvild likevel med albumdebuten innfri mine forventninger og antagelser om at hun står fjellstøtt på egen hånd. Så langt er iallfall den påstanden udiskutabelt korrekt i mine ører.

Sjekk også: Happy birthday, Alex – en hyllest til verdens triveligste trommeslager