For et år vi har å se tilbake på! 2017 har avstedkommet så mye bra ny musikk – veldig mye av den norsk – at jeg blir svimmel. Å sette opp en liste med mine 50 favorittsanger fra året som er gått har vært ekstremt krevende. Jeg har brukt mange lange timer på å flikke og finpusse og flytte, for ikke å si tvile og lure og – kanskje – angre.
Sjekk også: Årets 50 beste album
Denne listen burde inneholdt minst 100 låter, men skal man kåre de beste av de beste må man nødvendigvis også ofre noen. De som til slutt endte opp på min Topp 50-liste er alle låter jeg har spilt MYE i 2017, med to unntak: De helt ferske nye singlene til Sufjan Stevens og Lily Allen. Selv om jeg ikke har rukket å høre dem så mange ganger ennå, føler jeg at de fortjener plass på listen. Om 41. og 44. plass i så måte er korrekt kan man saktens diskutere, men det gjelder jo alle plasseringene. Det er ikke kjempelett å rangere sanger. Det blir alltid dagsformavhengig og nesten meningsløst subjektivt, så ta rangeringen med en klype salt. Bortsett fra førsteplassen. Den er jeg bombesikker på.
Før vi går til selve listen må jeg rette en stor og dypfølt tak til hver og en av artistene bak: Dere beriker livet mitt! Det er også ekstra hyggelig at hele 32 av de 50 sangene er norske. Det mer enn bekrefter oppfatningen min av at norsk musikk aldri har hatt bedre kår enn nå. Og til alle dere som ikke nådde Topp 50 – blant annet Marianne Engebretsen, Hanne Hukkelberg, Label, Sigrid, Amanda Delara, Linda Vidala, Blest, Sol Heilo, Nordgarden, Thomas & Tvilerne og så videre – keep up the good work!
Her er så mine 50 favorittlåter fra 2017 med spilleliste i Spotify og Tidal nederst. Spill med andakt.
- Kristian Torgalsen – «No One Told You» – Debutanten Kristian Torgalsen overrasket stort med albumet Infinity On My Mind (på åttende plass av årets album), og den første singlen «No One Told You» var best av alle sangene herfra. Det er en nydelig ballade i James Taylor-land, grenseløst innsmigrende og vakker, om hvordan vi forsøpler verdenshavene med enorme kontinenter av overflødig og dødelig plastemballasje. Neppe et særlig sexy tema, men du verden så viktig. Her er anmeldelsen av Infinity On My Mind.
- Joe Goddard – «Lose Your Love» – Den ene halvdelen av den britiske elektronikaduoen Hot Chip slapp denne første singlen fra soloalbumet Electric Lines i fjor, men jeg hørte den først i januar 2017, og den har fulgt meg tett gjennom hele året, parallelt med den nesten like gode «Music Is The Answer». Siden jeg anser Goddard som noe av en popmusikkens redningsmann i en tid der den har overraskende dårlige kår, gjør jeg derfor et unntak fra min ellers pirkete holdning til spørsmålet om at reell utgivelsesdato skal være retningsgivende. Jeg synes den kommersielle delen av popmusikken sliter om dagen, og i påvente av bedre tider gir Goddards musikk godt håp.
- Rodney Crowell feat. Rosanne Cash and John Paul White – «It Ain’t Over Yet» – «Er det mulig å få en bedre start på musikkåret 2017?», spurte jeg 6. januar da Rodney Crowell slapp den første singlen fra det nydelige albumet Close Ties. Med hjelp fra eks-kona Rosanne Cash og John Paul White (eks- Civil Wars) fremførte han en ettertenksom, melankolsk, nostalgisk og voksen sang om forsoning og nytt håp. Lenge trodde jeg den ville stå seg som årets aller fineste sang, men jeg lot den altså bli slått av Torgalsen og Goddard, vel å merke med de minste marginer.
- Daniel Kvammen – «Gatelangs gjennom sorg og synd» – Daniel Kvammen var årets virkelige stjerne i min bok og kom med ikke bare én, men to flotte plater. Den første av disse, Vektlaus, er i mine ører det aller beste albumet som kom i 2017, og den livsbejaende jubellåta «Gatelangs gjennom sorg og synd» er den beste av alle de veldig gode sangene han slapp i år. Vektlaus er en dyster plate som følger alle stadiene av et samlivsbrudd, og «Gatelangs gjennom sorg og synd» er Kvammens vei ut av mørket og tilbake i lyset. Det er også den fineste sangen jeg har hørt på lenge om Oslo, hvilket er spesielt imponerende med tanke på at Daniel opprinnelig er fra Geilo og synger på dialekt. Takk! Her er anmeldelsene av Vektlaus og søsteralbumet Maktlaus.
- deLillos & No. 4 – «Halvveis rundt jorden» – En av mine største «konsertopplevelser» fra året som gikk var å se deLillos spille inn sin siste plate La oss bli fri fra all nostalgi i en villa på Frogner. Nevnte villa er barndomshjemmet til Ingeborg Marie Mohn fra No. 4 (se også nummer 12 på denne listen), og høydepunktet under innspillingen var denne «duetten» mellom deLillos og de tre jentene. «Halvveis rundt jorden» MÅ jo være årets søteste kjærlighetssang. Her kan du lese om innspillingen av La oss bli fri fra all nostalgi.
- Cezinando feat. Chirag – «Er dette alt?» – Få plater utgitt i 2017 har fascinert meg mer enn Cezinandos tredje plate Noen ganger og andre. Kristoffer Cezinando Karlsen er «bare» 22 år gammel, men jeg sliter med å komme på en ung artist som skriver like gode tekster. Selve albumet endte til slutt på femte plass på listen min, og den absolutte favorittlåta derfra er «Er dette alt?» der Chirag Patel fra Karpe Diem er gjesterapper. Det er albumets siste låt og et voldsomt klimaks med en enestående fet blåserrekke. Ren maktdemonstrasjon.
- Kenneth Norum – «Amsterdam» – Årets nest beste norske album var for meg debutanten Kenneth Norums Heart On A Sleeve, og sangen «Amsterdam» var det definitive høydepunktet derfra. Som jeg skrev i anmeldelsen av platen er «Amsterdam» noe av det vakreste jeg har hørt om bunnløs kjærlighetssorg, en nådeløst ærlig og selvutleverende ballade det krever stort mot å skrive. Det er en sang som river i sjela og for øvrig en sang med helt tidløse kvaliteter. Jeg er helt sikker på at denne kommer til å bli med meg til jeg dør. Her er anmeldelsen av Heart On A Sleeve.
- Rabagast – «Kline på sofaen» – En av årets store overraskelser var de unge poppunkerne i Rabagast som spilte et energisk og intenst morsomt sett på Underwood-scenen under årets Norwegian Wood-festival. Jeg beskrev vokalist Kjersti Synneva Moen som å ha «utseende og fakter som en krysning av Debbie Harry og Sherilyn Fenn (vel å merke da de var unge) med en liten dose Edvard Valberg (Honningbarna) slengt på for godt monn.» Minialbumet Utilfreds inneholder ni låter som klokker inn på pene 23 minutter, og du trenger ikke mer tid når du skriver så gode poplåter som denne gjengen. Aller best er den tre minutter lange «Kline på sofaen» som er like deler The Vaccines og Ramones, et festfyrverkeri av en låt med ekstra blåsere som løfter den til himmels.
- Hockney – «Away We Go» – Den norske popduoen Hockney (Sigurd Fandango og Vegard Setrom) har gitt ut tre idiotisk fine popsingler i 2017, og på bakgrunn av dem er jeg livredd for å bli skuffet når debutalbumet slippes tidlig i 2018. Dog, på bakgrunn av «Looking», «Vacation» og kanskje særlig den siste, «Away We Go», ligger alt til rette for at de kan slumpe til å gi ut det beste norske popalbumet siden The Margarets debuterte med What Kept You? i 2002. Jeg krysser fingre så hardt at det knaker. Her er anmeldelsen av «Away We Go».
- The Waterboys – «Didn’t We Walk On Water» – En nyforelsket Mike Scott forvirret mange med sin nye Waterboys-plate Out Of All This Blue. Dobbeltalbumet var kan hende noe ufokusert, men det var også lekent, eventyrlystent, variert og ikke minst morsomt. «Didn’t We Walk On Water» er Scotts tolkning av klassisk Philly Soul og er en jublende glad kjærlighetserklæring til hans nye kone. For meg er det komplett umulig å beskytte meg mot en så melodiøs, groovy og totalt fengende låt. Den var ikke alene blant låtene fra Out Of All This Blue om å trollbinde meg heller, men trekker det lengste strået i konkurranse med blant annet «If The Answer Is Yeah» og «If I Was Your Boyfriend». Her er anmeldelsen av Out Of All This Blue.
- Sondre Lerche – «Soft Feelings»
- No. 4 – «Det finnes bare vi»
- Weezer – «Weekend Woman»
- Jerrod Niemann – «But I Do»
- Benny Borg – «Sting for sting»
- Säkert – «Snooza»
- Father John Misty – «Pure Comedy»
- Erlend Ropstad – «Det store blå»
- The National – «The System Only Dreams In Total Darkness»
- Darling West – «Traveller»
- Tom Roger Aadland – «Sommaren utan ende»
- Beck – «No Distraction»
- Kari Bremnes – «Glem ikkje»
- Saturday City feat. Elvira Nikolaisen – «Carry What I Can»
- Ed Sheeran – «Shape Of You»
- Svømmebasseng – «Følger deg hjem»
- Rebekah del Rio – «No Stars»
- Silja Sol – «Semmenemme»
- Drake – «Passionfruit»
- Kesha feat. The Dap-King Horns – «Woman»
- Twintoulouse – «Moon & Scars»
- Restore To Past – «The Turkish Song Of The Damned Part 2»
- Band Of Gold – «I Wanna Dance With You Again»
- Kommode – «Captain Of Your Sinking Ship»
- Borgar Storebråten – «Dusty Roads»
- Munroe/Knutsen – «Let’s Let Go»
- Young Galaxy – «Elusive Dream»
- Simen Lyngroth – «The Waves»
- Oslo Ess – «Leter etter deg»
- De Marvells – «Download»
- Sufjan Stevens – «Tonya Harding»
- Paradise – «Humiliation»
- Hajk – «Somebody Else»
- Lily Allen feat. Giggs – «Trigger Bang»
- Jerry Williams – «I’m Not In Love With You»
- Ravi – «Kåme te mæi»
- Andrew Combs – «Rose Colored Blues»
- Butterfly Garden – «Put The Summer On»
- Egil Olsen – «Live Today Like It’s The Last»
- Quarter Wolf – «Back To Sykkylven»
Men hvor i all verden er «du vet ingenting av Lüt». Utvilsomt en av årets beste norske låter