1982 – alle de beste låtene

1982 var året Simple Minds ga ut sitt mesterverk New Gold Dream. Etter det gikk kvaliteten ned og populariteten opp. Sånn kan det også gå.

I forrige måned skrev jeg om to av mine viktigste musikalske år, 1980 og 1981. Spesielt 1980 var viktig for meg, da oppdagelsene for alvor sto i kø. Ikke bare var det et fantastisk musikalsk år i seg selv, men det var også et år som gjorde meg oppmerksom på mye av den allerede eksisterende musikken som inntil da hadde unngått min oppmerksomhet. Men i 14-15-årsalderen eksploderte musikkinteressen, og i 1982 – året jeg fylte 16 – bare fortsatte det.

Sjekk også: 1980 – året jeg for alvor begynte å høre musikk
1981 – alle de beste låtene

1982 var et utrolig spennende musikalsk år for meg. Mange vil trekke på skuldrene av new romantics-bølgen og all synthpopen som dukket opp på denne tiden, men for meg gikk det rett hjem. 1980 og 1981 hadde varslet store ting med banebrytende plater av Ultravox, Simple Minds og Human League for å ha nevnt noen, og i 1982 kom Simple Minds’ store mesterverk New Gold Dream (81-82-83-84), og i tillegg plater som ble del av den nye popmusikken som ABCs fantastiske debut The Lexicon Of Love, Scritti Polittis debut Songs To Remember, Blancmange’ debut Happy Families, Ultravox’ Quartet, Depeche Modes A Broken Frame, The Associates’ Sulk og Dexys Midnight Runners’ Too Rye Ay. Punken, postpunken og den første bølgen av synthpopartister åpnet opp for en ny forståelse av hva popmusikk kunne være, og disse platene er bare toppen av isfjellet som var 1982.

Jeg har samlet alt jeg har kunnet av fet musikk fra dette året, inkludert store hits og obskure perler, de fleste av dem sanger som har hatt mer enn gjennomsnittlig betydning for meg. Riktignok er enkelte låter her med artister som for eksempel Elton John, Joe Cocker og Neil Young ikke blant deres stolteste øyeblikk, men jeg ville ha dem med. Og 1982 var også året som ga oss Michael Jacksons Thriller og Paul McCartneys Tug Of War for å ha nevnt to popklassikere som ikke kan sammenlignes nevneverdig med de tidligere nevnte.

Med norsk musikk var det stadig så som så, men det fantes da håp, noe nye album med blant annet The Cut og Depress viste, selv om ingen av dem var i nærheten av debutalbumene fra året før. Likevel, 1982 var et enestående godt musikkår.

Her er musikken – god fornøyelse!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.