Moderne strømmetjenester som Spotify og Tidal har totalt endret måten vi hører musikk på. Selv om vinylplater har opplevd en renessanse og det stadig produseres og selges et visst antall CDer, begrenser de aller fleste seg i dag til å høre musikk via smarttelefonen eller PCen. Vi har tilgang til mer eller mindre all verdens innspilte musikk i lomma, hvilket i grunnen er helt sykt og var fullkomment utenkelig for 20-25 år siden. Det er dog blitt en selvfølge, og selv om det for artistene blir stadig vanskeligere å tjene penger på innspilt musikk slutter den ikke å komme. Det skal vi som lyttere være jææævlig glade for.

De aller fleste artister har akseptert å legge ut musikken sin på strømmetjenestene, der den iallfall potensielt kan bli hørt, om enn de ikke tjener rare summene på at den befinner seg der. Men av ymse årsaker er det fremdeles artister som mangler og – av ymse, ikke bestandig helt åpenbare årsaker – er det mange enkeltplater eller låter fra en større katalog som ikke er tilgjengelige. Tidligere har jeg laget to innlegg likt det du leser nå, der jeg har samlet to ganger 20 låter som ikke har vært å finne på Spotify eller andre strømmetjenester. I tiden som er gått, har noen av disse låtene heldigvis dukket opp, men langt ifra alle. Du kan sjekke ut de gamle innleggene her og her.

Men nå er det tid for atter ti fantastiske låter som stadig er utilgjengelige for strømming. Jeg har funnet YouTube-lenker til videoer eller lydspor så du kan høre dem, men får vi bare en eller flere av disse på strømmetjenester snart, skal det sies at jeg blir glad. Jeg krysser fingre.

Aimee Mann – «Fifty Years After The Fair» (1993)

Etter at ‘Til Tuesday ble oppløst i 1989 gikk det noen år før vi hørte fra Aimee Mann igjen, men i 1993 solodebuterte hun omsider med det nydelige albumet Whatever på Geffen-labelen Imago Records. Dette og oppfølgeren I’m With Stupid glimrer med sine fravær på strømmetjenestene i likhet med mange andre Geffen-utgivelser fra tidlig 90-tall. «Fifty Years After The Fair» er muligens den fineste poplåta Aimee Mann noen gang har skrevet og spilt inn, så det er en skam.

Marxman feat. Sinéad O’Connor – «Ship Ahoy» (1992)

Marxisitisk hip hop-kvartett fra London som kapret Sinéad O’Connor til den geniale singlen «Ship Ahoy». Blant medlemmene er Oisin Lunny, sønnen til den legendariske irske musikeren Dónal Lunny, derav den irske innflytelsen på musikken. «Ship Ahoy» har fløyter, tung trommebeat og ikke minst en tekst som i tillegg til å være en kritikk av maktmisbruk alle steder indirekte også berører den irske hungersnøden i 1847.

Lloyd Cole feat. Jill Sobule – «For The Good Times» (2006)

Denne overjordisk vakre duettversjonen av «For The Good Times» ble spilt inn til hyllestalbumet The Pilgrim: A Celebration Of Kris Kristofferson i 2006. At en låt som er så velkjent og finnes i så mange andre fine versjoner (blant annet Frank Sinatra, Johnny Cash, Elvis Presley og Loretta Lynn) er gjort i en definitiv versjon av britiske Lloyd Cole sammen med Jill Sobule hadde jeg aldri kunnet forestille meg, men den vasker gølvet med alt annet jeg har hørt. Nyyydelig!!!

Scars – «All About You» (1981)

Det skotske postpunkbandet Scars ga bare ut én plate, men hvilken plate det er! Author! Author! er energisk gitardreven rock à la tidlig U2, The Chameleons, Echo & The Bunnymen, The Sound og Comsat Angels, og singlen «All About You» er bare ett av blinkskuddene. Platen ble nyutgitt på CD med masse bonusspor i 2007, men er fremdeles fraværende på strømmetjenester.

Marty Stuart – «All Because Of You» (1986)

I 1986 ga countryhelten Marty Stuart ut sitt andre og selvtitulerte album, på Columbia Records. Jeg tviler på at det er det litt daterte lydbildet som er årsak til at det ikke er tilgjengelig, men på den annen side, hvem vet? Jeg er iallfall veldig glad i platen, og denne versjonen av Steve Forberts nydelige «All Because Of You» er blant høydepunktene.

Peter Wolf – «Come As You Are» (1987)

Flere av den tidligere J. Geils Band-vokalisten Peter Wolfs soloplater mangler, og blant favorittlåtene mine er tittelkuttet fra Come As You Are. Det er et stykke klassisk rock marinert i Springsteen/Southside Johnny-land med Farfisa-orgel, saksofonsolo, masse trøkk og enda mer godt humør, noe også denne videoen forsøker å formidle.

Charlie Harper – «Barmy London Army» (1980)

UK Subs-vokalisten Charlie Harper ga ut den rølpete solosinglen «Barmy London Army» i 1980. Jeg husker ikke om den kom før eller etter Subs’ herlige «Party In Paris», men de er helt klart beslektet. «Barmy London Army» tar også opp i seg elementer fra Sham 69s fabelaktige «If The Kids Are United» fra 1978, en av punkens tidlige klassikere som ikke stammer fra Sex Pistols eller The Clash.

The Dream Syndicate – «John Coltrane Stereo Blues» (1984)

Hvorfor Medicine Show, det soleklart beste albumet til Dream Syndicate, ikke er tilgjengelig vet ikke jeg, men det er en ren skandale. Gitarspillet til Steve Wynn og Karl Precoda er av en annen verden, og låtene så gode at de knapt er til å tro. Særlig side 2 er fantastisk, med tre lange og deilige låter; tittelkuttet, «John Coltrane Stereo Blues» og «Merrittville».

Green On Red – «Time Ain’t Nothing» (1985)

Både Green On Red og The Dream Syndicate var del av den såkalte Paisley Underground-bølgen der også band som Bangles, The Rain Parade, The Dream Syndicate og sågar R.E.M. hørte hjemme en stund i første halvdel av 80-tallet. Minialbumet No Free Lunch fra 1985 er ikke tilgjengelig, og med tanke på hvor drivende god åpningslåta «Time Ain’t Nothing» er, er det mer enn trist.

Mike Rutherford – «Smallcreep’s Day» (1980)

Genesis-gitaristen Mike Rutherford ga ut sitt nydelige soloalbum Smallcreep’s Day i 1980, samme år som Genesis ga ut sitt vidunderlige album Duke og Phil Collins la grunnen for solokarrieren som gjorde både ham og bandet til virkelige superstjerner. Smallcreep’s Day havnet i skyggen av all denne aktiviteten, men står som en påle i ettertid. Tittelkuttet fylte hele side en på platen og er inndelt i syv små «kapitler».

Sjekk også: Tidenes feteste radioshow? – Du MÅ høre Superstars