En god coverversjon er en tolkning som enten tilfører originalen noe nytt eller er i stand til å hente ut og forsterke elementer som kanskje ikke har vært like tydelige i originalen. Plankekjøring er i teorien meningsløst om ikke det er et poeng å gjøre det så likt som mulig.

Ingen artister med vettet i behold vil en gang tenke tanken på å forsøke seg på en Tom Waits-låt med hensikt om å imitere ham. Svært få artister har et så til de grader særegent uttrykk som ham, og både alene og med sin kone og musikalske samarbeidspartner Kathleen Brennan ved sin side, er det kun Tom Waits som kan låte som Tom Waits. Slik har det vært fra han debuterte med Closing Time i 1973 til hans (foreløpig) siste plate Bad As Me fra 2011.

Det gjør at de i overkant av 300 sangene han har skrevet og spilt inn ligger vidåpne for tolkninger, og det har mange har benyttet seg av, senest produsenten Warren Zanes som har samlet 12 kvinnelige artister for å synge hver sin Waits-låt på det helt ferske hyllestalbumet Come On Up To The House: Women Sing Waits. Her har blant annet Phoebe Bridgers, Aimee Mann, Courtney Marie Andrews, Iris Dement og Rosanne Cash spilt inn versjoner av sanger fra Waits’ mangfoldige katalog, og de og de øvrige syv sangerne tilfører nye dimensjoner til sangene.

De er ikke alene heller. Gjennom årenes løp har utallige artister tolket Tom Waits – selvsagt med varierende hell – og vist oss hvilket potensial som ligger i sangene hans. Du hører det hos artister som svenske Bad Liver & Hans Brustna Hjärtan og den norske skuespilleren Sven Henriksen som har gjendiktet sangene, du hører det hos de fire forskjellige artistene som tolker «Way Down In The Hole» til hver sin sesong av HBO-serien The Wire (The Blind Boys Of Alabama, The Neville Brothers, DoMaJe og Steve Earle), og du hører det hos Rod Stewart som både har covret «Tom Traubert’s Blues», «Downtown Train» og «Hang On St. Christopher». Og det er ikke bare Bad Liver… og Henriksen som har tolket Waits over hele plater. John Hammond og Scarlet Johansson har gjort det samme.

I anledning Tom Waits’ 70-årsdag i går har jeg samlet 70 Waits-covere i en spilleliste. Det er 70 forskjellige låter med 70 forskjellige artister, og nivået er nesten latterlig høyt – og variert. Bare hør Everything But The Girls følsomme duettversjon av «Downtown Train», Munroe/Knutsens nakne «Hold On», Solveig Slettahjells esoteriske «Take It With Me», Jeffrey Lee Pierce’ hip hop-inspirerte «Pasties And A G-String», Willie Nelsons countrifiserte «Picture In A Frame», Nanci Griffiths schmalzy «Grapefruit Moon», Red Elvises’ elleville «Telephone Call From Istanbul» eller Rosanne Cash’ hudløse «Time». Alt er fantastisk, og alt er på sitt vis overraskende.

Sjekk også spillelisten med 100 fete Tom Waits-originaler her, men sett av tid til disse coverversjonene. Jeg har samlet dem både i Spotify og Tidal, men fire titler mangler dessverre i sistnevnte. God fornøyelse!

Fikk du med deg: Årets 50 beste låter 2019