Svømmebasseng
«Broder»
(Playground Music)
[usr 6 text=»false»]

Her forleden begynte jeg å lure på hvordan det lå an med årets sommermusikk. Jeg kunne ikke komme på en eneste ny låt jeg hadde hørt som egner seg i selskap med «Summer In The City», «The First Picture Of You», «Walking On Sunshine» eller «Neste sommer». Hvor ble den ferske sommermusikken egentlig av? Og så: Kabong! Inn ramler en mail som minner meg om at oslobandet Svømmebasseng er klare med sitt album nummer to, med denne lille varedeklarasjonen fra avsender: «Norsk på norsk» med velskrevne tekster, en fin plate om familie, hjemtrakter, og tinga man føler på når man vandrer i Oslo (natt som dag). Det som ikke sto i mailen er at plata også har en sterk eim av sommer.

Jeg kom dermed straks til å tenke på «Blå planet», den første singlen (og videoen) fra Svømmebassengs nye plate som dukket opp med helt eksepsjonelt god timing en kald og rå gråværsdag i februar (se videoen her). Da skrev jeg om «en deilig og iørefallende synthpoplåt, som ledsages av en musikkvideo innspilt en solskinnsdag i mai mens syrinene blomstrer i Oslo og livet ser aldeles utmerket ut». Nå er mai da også over oss i all sin prakt, med både syriner og solskinn og varme i luften og smilende mennesker som lufter seg i parkene og på uteserveringene, og i dag slippes albumet Broder. Timingen er omtrent like god som den var det i februar.

Broder er nemlig den destillerte lyden av sommer, en norskspråklig form for florlett og samtidig meningsfylt discodrømmepop (ny sjanger?) med betydelig rosévinfaktor. Forestill deg en kombinasjon av The xx, Phoenix og Washed Out med en ekstra dose disco og merkbar 80-tallsnostalgi, og du har lydbildet til Svømmebasseng. Legg til velformulerte, til dels underfundige og lekne tekster som fremføres fløyelsmykt av de to vokalistene Lars Sandbakken og Ine Johnsen, der linjer som «bak alle mørke skyer ligger himmelen like blank selv om alle synger det er en klisjé» og «lille, ville Oslo, har dratt meg ut igjen» ikke kan annet enn å frembringe de store smil.

Sangene til Svømmebasseng låter både moderne og umoderne, friske og velkjente på samme tid, lik all musikk som gjør ære på det som har kommet før den og samtidig forsøker å være noe nytt. Det første virkelige komplimentet jeg kan gi bandet er at de har en veldig klar signatur. Svømmebasseng låter ikke som noen andre enn Svømmebasseng. De henter inspirasjon fra mange hold, men du er aldri i tvil om hvem som spiller. Det finnes nok av artister som bare glir inn i mengden, og Svømmebasseng er ikke blant dem. Bandets første album (Fløte, 2014) var ikke på langt nær like fokusert som Broder, men nå har de klart å foredle de beste elementene derfra og fremstår med en svært tydelig og krystallklar identitet.

Svømmebasseng teller seks medlemmer og består i tillegg til de to nevnte vokalistene av Philip Lindberg (synth), Jens Heli (gitar, synth), Hans Heli (bass) og Jørgen Tholens (trommer). Også Ine Johnsen spiller synth, og Svømmebasseng kan med rette kalles et synthpopband. Men de kan også kalles et «ekte» band. Det perfekte lydbildet skyldes tilstedeværelsen av «ordentlige» instrumenter, i dette tilfellet altså gitar, bass og trommer. Kompet er selvsagt helt avgjørende. Hans Heli er en gnistrende god discobassist, og trommeslageren Jørgen Tholens følger ham takt for takt. De to har et samspill som løfter flere av platens ti låter til høyere sfærer. Jens Helis gitar brukes til å krydre låtene, til å skape melodilinjer som går på tvers av det som ellers foregår. Kall det gjerne The xx-aktig, som i sin tur definitivt har latt seg inspirere av The Cure. Den nydelige «Skapt for hverandre» er et godt eksempel på en sang der alt dette smelter sammen: Et fett komp som gir deg umiddelbart lyst til å danse, en deilig, søkende gitar, en melankolsk melodi som er til å dø for, og svale synthklanger. At det er to kvalitetsgarantister som Kenneth Ishak (Kaja Gunnufsen, Universet, Beezewax, m.m.) og Matias Tellez (Young Dreams, Sondre Lerche, Chain Wallet, m.m.) som har produsert og mikset gir også mening. Dette er folk som kan sine fag og som er blant landets mest interessante bakmenn.

Les også: Slik er Twin Peaks: The Return

Alle bandmedlemmene er kreditert som komponister og må sies å ha en velutviklet melodisans. Lars Sandbakken har skrevet åtte av ti tekster på egen hånd, de to siste – «Blå planet» og «Følger deg hjem» – sammen med de andre. Og nå tror jeg forsyne meg denne gjengen har klart å lage soundtracket til sommeren 2017. Det er virkelig ingenting ved denne platen jeg ikke liker.

Svømmebasseng spiller urban musikk, «oslourban» sådan. Tekstuniverset er i likhet med musikken melankolsk og tvetydig, balanserende på en skjør og litt uklar linje mellom jubel og tristesse. Tidvis kan det bli direkte mørkt som i «Sølvfat», der Sandbakken synger «En dør som kan låses bak, en verden på ti kvadrat, av vegger, gulv og tak, jeg ble der på min madrass, bølgedaler, de stiger, de faller, jeg sverger, de holdt på å ta knekken på meg», men runder av med en forsikring om at «det går lekende lett nå, bordet er endelig dekket på. Så alt i orden, mamma. Det virker klart. Og serveres på et sølvfat.»

Det er humor å spore også. I det som er min favorittlåt på plata, den spretne discoskøyeren «Følger deg hjem», undrer fortellerpersonen på hvordan det skal gå med sjekkeprosjektet sitt: «Har hun en klar plan, eller tar hun en spansk en? Har hun en klar plan, eller tar hun en vámonos?» Det er en ekte oslosang som står godt ved siden av Folk & Røveres moderne klassisker «Yess!» og Daniel Kvammens årsferske «Gatelangs gjennom sorg og synd». Det er også en sang som fyller meg med enorm takknemlighet over at jeg er så heldig å være født og bosatt i Oslo, og jeg vil gjerne gi en honnør til alle som hyller byen min i sang.

Av alle de fine tekstene på platen er nok «Klisjé» favoritten min, med sin oppfordring om ikke å høre på hva andre sier og stå for det man tror på i livet. Det slår aldri feil hos meg, spesielt ikke når det er så fint formulert som her: «Alle drømmer sømmer seg ikke og folk bedømmer deg, om du ikke følger strømmen alle andre mener sømmer seg.» Det er for øvrig også en av de mest umiddelbare låtene på albumet.

Les også: Bli med inn i Christopher Nielsens nye Misfornøyelsesbar

Platens røde tråd er nok dog den ovenfor nevnte tvetydigheten og de forskjellige perspektivene som er å finne i de fleste sangene, noe som ofte også markeres med bruken av både en mannlig og en kvinnelig stemme. Lars Sandbakken er hovedvokalist, men han kontrasteres veldig fint av Ine Johnsen som kommer inn på de helt rette stedene for et vers her og et vers der, og som også legger inn nydelig harmonivokal platen gjennom. Er det én ting å si om sangarrangementene på Broder, så er det at de er ytterst smakfulle.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for å beskrive melodiene. Fra det catchy åpningssporet «Forbuden frukt» og den nyeste singlen, fantastiske «Nabolaget», til det avsluttende tittelsporet er det ikke annet enn ren, uforfalsket melodiøsitet å spore. Svømmebasseng driver ikke med ballader, men konsentrerer seg om utspekulert fengende, up tempo popmusikk, hele tiden med melankolien som naturlig følgesvenn, aldri trist, alltid fin. At albumet klokker inn på 38 minutter er også en styrke. Bare tre sanger overstiger fire minutter i lengde, og ti gjennomarbeidede poplåter er som regel det du trenger for å lage en god plate. Det har altså Svømmebasseng lyktes noe så innmari med, og deres svevende, drømmende, dansbare, innsmigrende og latterlig fengende sanger var akkurat det jeg trengte nå. Tusen takk!