Jeg må innrømme at jeg ikke hadde kjennskap til albumene Døden er dårlig gjort (For en FANTASTISK tittel!) fra 2014 eller Samtaler på kanten fra 2018. På disse har skuespilleren Thorbjørn Harr og musikeren Aslak Hartberg slått sine musikalske pjalter sammen i salig jazzfryd og til alt overmål fått Lars Saabye Christensen til å skrive tekster. Harr, kjent fra blant annet TV-serien Vikings og filmer som Birkebeinerne og 22 July, er også musiker og sanger, har jeg nå fått vite. Hartberg, for mange kjent fra rapgruppa Klovner i Kamp, er «egentlig» jazzmusiker med bakgrunn fra blant annet Shining og bandet til Jon Eberson.
Til høsten er Harr & Hartberg klare med sitt tredje album Scar, og denne gang er tekstene på engelsk, oversatt av Saabye Christensen selv. Flere sanger fra både Døden er dårlig gjort og Samtaler på kanten er oversatt og spilt inn i nye versjoner, mens det også er skrevet flere nye sanger. En av disse er «Mirror Song», og her har duoen fått med seg Malin Pettersen som duettpartner for Thorbjørn Harr. Som om ikke det skulle være nok spiller Trygve Seim en nydelig saksofonsolo som løfter sangen opp og gir den et ekstra sett vinger.
Er det jazz, er det pop? Er det country? Iallfall ikke det siste, Malins tilstedeværelse til tross. Hun er en allsidig vokalist som ikke uten videre lar seg stanse av sjangergrenser. «Mirror Song» er like deler jazz og pop, og Malin balanserer perfekt og tilsynelatende uanstrengt mellom de to. At hennes innbydende stemme gjerne assosieres med country eller americana gjør det uventede samarbeidet bare mer spennende og mer vellykket. Ikke til forkleinelse for det som kanskje ville vært mer åpenbare valg som Silje Nergaard, eller Marthe Wang for å bruke et ferskere eksempel, men beslutningen om å bruke Malin som kontrast til Thorbjørns fløyelsmyke stemme synes svært inspirert – og klok. Hun har en av musikknorges mest særegne stemmer og synger aldeles nydelig, her som alltid ellers. Det bare funker, liksom.
«Mirror Song» kunne fint forsvart en plass blant låtene på Bendik Hofseths debutalbum IX fra 1990. Det er en fusionmyk poplåt der de to stemmene flettes perfekt inn i hverandre med et ytterst habilt band i ryggen. Sangen er produsert av Jarle Bernhoft som også spiller gitar, Jørn Øien spiller synth, og kompet besørges av Aslak selv på bass og Per Oddvar Johansen på trommer.
Det er en lettbent og sommersval sang jeg oppfatter som å handle om at vi ofte bærer forskjellige masker som skjuler våre sanne jeg, at vi ikke alltid tør være oss selv og at disse maskene, imaginære som de enn er, også kan være bedragerske og svikefulle. La meg legge til at det er en smule uvant å lese Lars Saabye Christensen på engelsk, men teksten er fin og velformulert, og dikteren «avsløres» raskt av rytmen og syntaksen i teksten. Også dette oppfatter jeg som litt «hofsethsk». Passasjer som her i åpningsverset er ikke hverdagskost i rock’n’roll-tekster, eller i countrytekster for den saks skyld:
There’s a face in the mirror
I’m sure it’s not you
but everyone’s lying
and nothing is true
Nothing is true
’cause nothing is real
I’m not what I am
I am what I feel
Jeg har så vidt fått hørt noen sanger på de to foregående platene, og oppfatter sangene derfra som å være svært vellykket jazz på norsk. Å ta dette videre til engelsk skaffer Harr & Hartberg muligens, men slett ikke sikkert, mer internasjonal oppmerksomhet, men bra tror jeg det vil være. Malin synger for øvrig også på en annen låt på Scar, men for meg var hun bare veien inn. «Mirror Song» er strålende også helt på egne ben, og det føler jeg meg ganske trygg på at resten av albumet også er. Fasiten får vi i september.
Sjekk også: Erik Lukashaugens fantastiske nye single
Foreløpig kan du kun høre «Mirror Song» her på bloggen. Fredag er den også tilgjengelig der du pleier å strømme musikk. God fornøyelse!