For noen dager siden fikk vi et forvarsel om at Aretha Franklin muligens var begynt å forberede seg på å komme til den Himmelen hun trodde så sterkt på, en tro hun har klart å formidle med innlevelse og troverdighet i en slik grad at også vi ikke-religiøse vaklet i egen tro på det motsatte. Det er klart at med en stemme som hennes kan man begynne å lure. Om noen kvinnelig sanger i grammofonplatens historie har kunnet synge bedre og mer uttrykksfullt enn Aretha Franklin har jeg til gode å høre det. Aretha – ingen over, ingen ved siden. Man kan bli religiøs av mindre.

Nå har stemmen stilnet, og soulmusikken har mistet sin aller sterkeste stjerne. Hun døde tidligere i dag, 76 år gammel, av bukspyttkjertelkreft. Sykdom diskriminerer som kjent ikke og rammet her en artist og en stemme som vil bli dypt savnet. Det er ikke så mange år siden jeg måtte forsvare hennes versjon av Adeles «Rolling In The Deep» da en kompis mente hun hadde mistet mye av kraften i stemmen. Det kan hende han hadde et ørlite poeng, men jeg synes hun tok igjen det eventuelt tapte på entusiasme og innlevelse som alt i alt var meget imponerende.

Den er med på min ørlille Aretha-liste sammen med 24 andre klassiske innspillinger, blant dem selvfølgelig «Respect», «Chain Of Fools», «I Say A Little Prayer» og «Think», og dessuten et par gospelinnspillinger. Takk for følget, Aretha. Det har vært en sann svir! Hvil, nå!

Sjekk også: Madonnas 60 beste