Jeg har bestandig ment at husarbeid er noe både kvinner og menn skal utføre. En annen oppfatning er slik jeg ser det forbeholdt mennesker uten en normalt velfungerende hjerne. Det er riktignok slik at klesvask, husvask, matlaging og en hel rekke andre sysler «tradisjonelt» har hørt til blant kvinnens oppgaver, men i en opplyst tid som vi tross alt er i, i et velfungerende demokratisk samfunn, er det ikke slik.

For en uke siden ble jeg utfordret av en Facebook-venn, la oss kalle ham «Trond», til å lage en spilleliste med tittelen Musikalsk nødhjelp til menn som må ta fredagsvasken i coronaens tid. Jeg måtte bevare tittelen slik den var, uten at jeg helt forstår hva korona har med saken å gjøre. Jeg er dog forholdsvis sikker på at dette er et utslag av «mannehumor» og ikke noe «Trond» mener på ramme alvor, og selv om denne humoren ikke nødvendigvis er fryktelig morsom beit jeg på.

Når det så skulle bli slik sto jeg over den åpenbare «sett sammen en liste med x antall sanger om vasking eller husarbeid»-utfordringen, men har i stedet valgt å lage et slags narrativ som forhåpentligvis kan si noe om at menn som virkelig mener at de ikke skal utføre husarbeid ikke trenger å være så redde for det. Selv har jeg vært gjennom en feit strykehaug i dag, og flere oppgaver står foran meg. Det er helt åpenbart ikke forbundet med stor glede å stryke skjorter og servietter på det som for mange er en fridag, men det må gjøres. Alternativet er at kona mi hadde måttet gjøre det, og det er ikke noe morsommere for henne, for å si det sånn.

Hvor vellykket mitt lille narrativ er som humor betraktet overlater jeg til andre å bedømme, men tanken er altså den at vi følger en mann som overhodet ikke ser for seg at han skal vaske noe som helst, men tvinges til det og går gjennom forskjellige stadier til han innser at det ikke er så ille når det kommer til stykket. Det innebærer at vi begynner med «Oh, vilken härlig da’» med Ted Gärdestad og får et slags kvinnelig motsvar med Sam Cookes definitive versjon av «A Change Is Gonna Come». Vi fortsetter kronologien med blant annet «Take This Job And Shove It» (Johnny Paycheck), «Fight The Power» (Public Enemy), «How Long» (Ace), «Can’t Cry Hard Enough» (The Williams Brothers), «The Drowning Man» (The Cure),  «When Will We Be Paid» (The Staple Singers) og «I Will Survive» (Gloria Gaynor), før vi kommer ut på andre siden med sanger som «Into The Groove» (Madonna) og «Like A Hurricane» (Neil Young) og avslutter humoristisk med Alan Jackson og Jimmy Buffetts hysteriske «It’s Five O’Clock Somewhere». Det bør for øvrig være åpenlyst for alle at sangenes innhold ikke gjenspeiles av titlene i min lille «fortelling».

Men altså, fortvil ikke, mine herrer. Husarbeid er bare noe som må tas tak i. Til alle som ikke har skjønt det, skjerpings, og til Trond, nyt dagen med vaskeklut og denne spillelisten:

Sjekk også: 50 nye norske perler