Hvordan få et stykke sommer midt på vinteren uten å bevege deg ut av døra eller ty til kunstige stimuli? Såre enkelt. Spill den rette musikken, og du transporteres vekk fra snø og slaps og is og kulde.

Det er den verste vinteren i manns (kvinnes?) minne, og jeg hater den! Jeg kan virkelig ikke huske sist jeg gledet meg like mye til sommer. Heldigvis hjelper det å ha god musikk på øret, kombinert med litt ekstra årvåkenhet og gange som en 90-åring, til å holde seg oppe mens du balanserer på livsfarlig glatte fortau. Av den grunn har jeg laget en aldri så liten spilleliste med de rette tonene. Den rommer musikk som enten er den rene uforfalskede lyden av sommer av det helt udiskuterbare slaget, eller sanger som jeg av ymse årsaker forbinder med sommer. Det er 25 i tallet, noen av dem gjengangere fra tidligere sommerlister, men også noen som aldri har vært med på slike lister før, av årsaker som at de egentlig er vanskelige å betegne som sommerlåter.

Her forklarer jeg valgene mine, og nederst på siden finner du spillelisten i all sin solfylte prakt.

Valleypolicella: «Woodlands Edge» (2024)
Da jeg hørte den nye Valleypolicella-singlen som kom på fredag ble jeg så glad at den bare måtte inn på denne listen som egentlig var ferdig. Det betød at en annen perle røyk ut siden jeg ville begrense meg til 25 sanger. Tore Løchstøer, låtskriver og vokalist i Valleypolicella, sendte meg lenken for å være sikker på at jeg skulle få med meg den nye singlen, og fortalte samtidig at så lenge Kåre Magnus Bergh og jeg liker det vi hører så er han fornøyd med responsen. Nå har jeg ikke snakket med Kåre Magnus om «Woodlands Edge», men jeg vil anta at han liker den. Jeg både håper og tror at også andre med vettet i behold og sansen for god, gitarbasert popmusikk vil elske den. I presseskrivet er jeg sitert på at «Tore Løchstøer har et popøre de fleste låtskrivere ville betalt en arm og et bein for å være i besittelse av», og det er en påstand jeg aldri går tilbake på. «Woodlands Edge» er lyden av sommer i starten av februar, og jeg kaller det en gave fra Valleypolicella til oss. Tusen, tusen takk!

Fantastic Something: «If She Doesn’t Smile (It’ll Rain)» (1983)
Pastoral popmusikk av det helt klassiske slaget slik engelskmenn er mestere på. Ironisk derfor at Fantastic Something var en gresk brødreduo som slapp denne tidløse sommersinglen på kremselskapet Cherry Red Records i 1983 før sitt fine, men litt glemte selvtitulerte debutalbum på Blanco y Negro to år senere. For meg blir det ikke sommer uten at jeg hører «If She Doesn’s Smile (It’ll Rain)», men om det regner – eller snør og er speilglatt og iskaldt og jævlig – blir det sommer for mitt indre når jeg spiller den. Hver gang.

Kirsty MacColl: «In These Shoes?» (2000)
Jeg tror ikke jeg har hatt med denne på noen sommerlister tidligere, men jeg har spilt mye Kirsty MacColl den siste tiden, og en av sangene jeg har spilt mest er «In These Shoes?» med sin vellykkede sampling av Willie Bobos «Spanish Grease». Kirstys tekst er kostelig, og inneholder flere forklaringer på hvorfor høyhælte sko ikke er gunstig for enhver anledning. Denne rytmefesten med fete blåsere og delvis spansk tekst, signaliserer sommer og sol på det sterkeste, med mulig innslag av en og annen paraplydrink.

Lillebjørn Nilsen: «Bysommer» (1979)
Jeg er veldig glad for at Oslo Kommune splitter regningen for Lillebjørn Nilsens begravelse med familien. «Bysommer» er en av mange forklaringer på hvorfor det er en god idé.

The Mamas And The Papas: «California Dreamin’» (1965)
«California Dreamin’» ble utgitt i 1965, i desember, en måned som normalt er en god tid for julesingler. Ikke fra John og Michelle Phillips, Mama Cass Elliot og Denny Doherty, gitt. De ville heller gi ut et stykke «omvendt» solskinnspop der de befinner seg på den iskalde østkysten der «all the leaves are brown» og de drømmer om det varme California. John og Michelle skrev den under en iskald vinter i New York City i 1963 og ga den til Barry McGuire som spilte den inn først, men det er selvsagt deres egen versjon – som derfor rent teknisk sett kan kalles en coverversjon – som er den definitive. En av årsakene til dette er selvfølgelig de enestående harmoniene. Fun fact: John Phillips spilte den inn på nytt i en slags mariachiversjon til soloalbumet Phillips 66 som ble utgitt samme år som han døde, 2001.

Kate & Anna McGarrigle: «Swimming Song» (1976)
En av veldig mange flotte låter fra den kanadiske søsterduoen Kate og Anna McGarrigles selvtitulerte og kruttsterke debutalbum. Den ble skrevet og først innspilt av Loudon Wainwright III som var Kates ektemann på den tiden, men de fantastiske søsterharmoniene løfter denne versjonen det ekstra hakket.

Julio Iglesias: «Me Olvide De Vivir» (1981)
Et minne fra Cadaques: For noen år siden, en varm og vakker sommerkveld hvor Helle og jeg sitter på verandaen til leiligheten vi leier, kommer en liten cabin cruiser inn og ankrer opp rett nedenfor oss. Ikke noe oppsiktsvekkende i seg, men vi bys ganske umiddelbart på en smule underholdning. Båtens «kaptein», noe oppe i årene, er av det amorøse slaget, og hans medpassasjer av det motsatte kjønn er hakket yngre og gjenstand for veldig mye «forførersk» oppmerksomhet. Dermed blir det dans om bord, og det kurtiseres tungt til tonene av Julios slager «Me olvide de vivir» fra 1981. Vår mann på båten hadde tydeligvis ikke glemt å leve slik Julio synger i sangen, og i virkeligheten virker det ikke som Julio har gjort det heller. Selv om han nå er 80 år gammel tipper jeg han fremdeles har et godt øye til kvinner langt yngre enn seg.

Prince & The Revolution: «Raspberry Beret» (1985)
Apropos grisegutter er det ikke unaturlig å trekke frem Prince i kjølvannet av Julio. Jeg har aldri betraktet «Raspberry Beret» som en sommerlåt før, men da jeg hørte etter på teksten forleden og han synger «and if it was warm she wouldn’t wear much more» slo det meg at den fint kan passere som lyden av sommer, særlig med tanke på at det er et stykke popmusikk av det lett bekymringsløse slaget.

Giske: «Join Me In Song In The Garden» (2015)
Giske er Rune Berg, Alex Rinde og Ronnie M.A.G. Larsen, alias tre femtedels The Margarets som stadig må kunne kalles Norges beste popband gjennom tidene. De hadde skikkelig dreisen på gitarbasert popmusikk, mange av dem med klart sommerlige overtoner. Du kan trygt si det er noe også Giske klarer helt utmerket med «Join Me In Song In The Garden». PS! En god nyhet er at Giske i løpet av 2024 høyst sannsynlig fullfører sitt andre album – og det blir BRA!

Ole Johannes Åleskjær: «Waterways» (2021)
Ole Johannes Åleskjær er mest kjent som primus motor og frontfigur i The Loch Ness Mouse. Hans første solosingle er sommerminner fra barndommen som han har klart å overføre til tre og et halvt minutt med vidunderlig, melankolsk og nostalgisk popmusikk, og med en så presis og tydelig tilstedeværelse at du i et uforvarende øyeblikk kan forledes til å tro at det er dine egne minner.

Bronski Beat: «Smalltown Boy» (1984)
Debutsinglen til den britiske synthpoptrioen Bronski Beat er med på denne spillelisten utelukkende fordi jeg syntes det var den aller fineste singlen som ble utgitt sommeren 1984. Jeg så videoen på Sky Channel som gjorde inntrykk, men sangen i seg selv gjorde enda større inntrykk og er like vidunderlig vakker 40 år senere.

Van Morrison: «Summertime In England» (1980)
Van Morrisons «Summertime In England» fra det flotte albumet Common One er veldig langt unna den klassiske sommersinglen. Er det jazz, er det rock, er det r’n’b? Jeg aner ikke, men det er 16 fantastisk minutter fylt med en musikalitet som knapt er til å begripe og en helt ekstrem frihetsfølelse i hver spilte tone. Van briljerer med sin særegne frasering, der han rent musikalsk og iallfall delvis lyrisk, emulerer stream of consciousness-metoden til James Joyce som bare er noe av det han babler om her. «Summertime In England» får meg kort og godt til å se meg selv sverme rundt på engelske sommermarker som en lykkelig tordivel. Her er det bare å la den nydelige musikken omfavne seg og fly på dens vinger til sommer og sol i England. Da er tanken om å skli og tryne på holka fjern.

Bob Marley & The Wailers: «Easy Skanking» (1978)
Bob Marleys popreggae er den evige lyden av sommer, selv når han var på sitt mest politiske. Det er han ikke her. «Easy Skanking» er hentet fra albumet Kaya som er det første jeg hørte med ham, noe forsinke. For meg er denne platen synonym med sommeren 1980 og svaberg på Bygdøy.

Benny Borg: «Tidlig sommermorgen» (2019)
Benny Borg har fått en ny vår (!) med albumtrilogien han har laget sammen med produsentene Rune Berg og Åge Reite de siste årene, og selv om de fleste sangene på disse platene er hans egne har han også valgt å gi plass til den store dikteren Herman Wildenvey. «Tidlig sommermorgen» ble skrevet i 1908, og 111 år senere satt Benny nydelig musikk til de vakre ordene. Avslutningspartiet er for øvrig pur The Beatles og avsindig flott, og akkurat den sekvensen skal vi nok takke Rune og Åge for.

Prefab Sprout: «Faron Young» (1985)
Dette er også en sang som strengt tatt er vanskelig å forveksle med en sommerlåt, men for meg representerer den minnet om da Steve McQueen, Prefab Sprouts store mesterverk, ble utgitt sommeren 1985 og jeg sammen med noen venner dro til Roskildefestivalen med en gjeng som hadde leid buss og trengte flere til å spleise på regningen. Åpningssporet «Faron Young» ble spilt MANGE ganger på vei ned, neppe til like stor glede for alle på bussen, og tekstlinjen «the sunset makes a fence out of the forest» antyder sommer i tilstrekkelig grad til at sangen får lov til å være med på denne spillelisten.

The Pearlfishers: «Up With The Larks» (2007)
Altfor få kjenner musikken til David Scott som lager plater under navnet The Pearlfishers. Han er en skotsk popbegavelse som står i bunnløs gjeld til folk som Burt Bacharach, Brian Wilson og Marvin Gaye – for å ha nevnt noen få – og han har skrevet og spilt inn noen av de fineste sangene jeg vet om. I løpet av snart 35 aktive år har han gitt ut åtte LP-plater, noen singler og EPer, og det er gull overalt hvor du kikker i katalogen. «Up With The Larks», tittelkuttet fra det flotte albumet han ga ut i 2007, er således nesten for et tilfeldig valg å regne. Selv om Scott er sjeldent glad i å skrive om årstidene og om vær og vind, kunne selv julesangene hans passet inn på en sommerliste, så florlette og umiddelbart iørefallende er de. I «Up With The Larks» befinner vi oss innledningsvis i minus fem grader i november, men han tar oss derfra til både vår og sommer, og de elleville harmoniene og fantastiske melodilinjene forsterker inntrykket av klassisk sommerpop.

Fine Young Cannibals: «Johnny Come Home» (1985)
Der Bronski Beats «Smalltown Boy» i mine ører var den beste singlen som kom sommeren 1984, var Fine Young Cannibals’ debutsingle «Johnny Come Home» den beste singlen som kom sommeren 1985. Utover det skal det godt gjøres å beskylde sangen for å ha noe særlig med sommer å gjøre, om det da ikke er fordi den er så lett i steget. Videoen underbygger låtens dansbare slagside, med trioen Roland Gift, Andy Cox og David Steele hjulpet av innleide musikere i fint driv.

Kristina Train: «Summer Song» (2022)
«Ingen» har hørt om Kristina Train av den enkle årsak at verden er et grunnleggende urettferdig sted, men den amerikanske singer/songwriteren er en begavelse av de sjeldne. Med et svakt ekko av Sade har hun en stemme som griper tak i deg med en gang, og hun skriver sanger som på sitt beste er intenst innsmigrende. «Summer Song» fra hennes fjerde og foreløpig siste album er sløy popmusikk med et slør av jazz, soul og forsiktig funk.

The Explorers Club: «Once In A While» (2016)
Amerikanske The Explorers Club startet som noe i nærheten av et Beach Boys-tributeband, vel å merke med egenkomponerte låter, og med årene har de utvidet nedslagsfeltet til å romme alskens kalifornisk solskinnspop slik den fremsto på 1960-tallet. «Once In A While» har harmonier selv Brian Wilson bør la seg imponere over, og er en fest av en låt som skriker sommer av full hals.

Glenmark Eriksson Strömstedt: «Sångerna om sommaren» (2003)
På spillelistens eneste svenske innslag byr jeg på tre artister for prisen av én. Anders Glenmark, Thomas «Orup» Eriksson og Niklas Strömstedt er alle svenske sangere og låtskrivere som ikke ville drømme om å skamme seg over å lage utspekulert fengende popmusikk, og på «Sångerna om sommaren» overgår de seg selv og alt de ellers måtte ha laget. Jeg er riktignok ikke ekspert på noen av dem, så jeg skal ikke si det med hundre prosent overbevisning, men sikkert er i det minste at om det ikke blir sommer for ditt indre når du hører denne sangen, er du laget av is.

Nick Drake: «The Thoughts Of Mary Jane» (1969)
Her er vi tilbake i den pastorale engelske popmusikken, gestaltet på sitt mest stillfarne av Nick Drake. «The Thoughts Of Mary Jane» fra debutplaten Five Leaves Left er for meg det fineste han rakk å skrive og spille inn i sitt altfor korte liv, og en sang jeg tar frem hver sommer.

The Waterboys: «Strange Boat» (1988)
The Waterboys’ «Strange Boat» fra den mesterlige og evig forunderlige platen Fisherman’s Blues er heller ingen egentlig sommerlåt, men jeg får alltid assosiasjoner til varme dager på sjøen når jeg hører Mike Scott synge om å seile i en fremmed båt på vei til fremmede farvann. Kassegitaren, fela og det dempede kompet gjør meg kort og godt varm inni meg.

Durand Jones & The Indications feat. Y La Bamba: «Cruisin’ To The Parque» (2021)
Dette er en nyinnspilling av singlen «Cruisin’ To The Park» der den amerikanske soulgruppen Durand Jones & The Indications har tatt med seg Luz Elena Mendoza fra Y La Bamba som gjestevokalist. Den er enda sløyere enn originalen og en perfekt sommerlåt.

The Lotus Eaters: «The First Picture Of You» (1983)
The Lotus Eaters’ fantastiske «The First Picture Of You» er også en av disse sangene jeg ikke klarer meg uten om sommeren. Her jeg sitter en kald februardag og drømmer meg bort tar den meg til fargesterke sommerenger fulle av blomster som skriker av fryd, i sannhet en god følelse. Om du ikke er klar over det skal du vite at Anne Marie Almedal har gjort en helt nydelig versjon av den som dermed trygt kan anbefales.

Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: «Sommersang» (2002)
«Hver sommerdag er en gave», synger Odd Børretzen innledningsvis i den vakre visa «Sommersang», og klokere ord er det vanskelig å forestille seg her man sitter og lengter etter «humler og hester og bringebær». Jeg synes ikke det er mulig å finne en bedre avrunding av denne spillelisten, så da er det på tide å sette over til musikken. Takk for oppmerksomheten!