Noen ganger tror du nesten ikke det du hører er sant. Robert Finley slipper albumet Goin’ Platinum som er så bra at jeg grøsser av fryd 8. desember. Tenk deg en god miks av William Bell, Pops Staples, Ray Charles og Gregg Allman, og du er inne på noe.

Robert Finley platedebuterte i fjor, 63 år gammel, men har skrevet sanger siden han var ti. Han jobbet som helikoptertekniker i forsvaret, men fant seg bedre til rette som leder for militærorkesteret og turnerte rundt i Europa med gitar og DEN stemmen. Senere ble han snekker, men har aldri gitt helt slipp på musikken. Han har beholdt den som hobby og opptrådt som gatesanger rundt i de amerikanske sørstatene i mange år, men da han ble erklært blind i 2015 fikk han et spark bak. Han måtte gi slipp på snekkerjobben, og for ikke å gå på veggen av kjedsomhet tok han opp gitaren igjen.

Denne gangen ble det alvor. Etter debutalbumet Age Don’t Mean A Thing som hadde en begrenset distribusjon, ville tilfeldighetene det slik at et videoopptak av Finley som spiller på gata ble sendt til superprodusent og halvparten av The Black Keys, Dan Auerbach.

Auerbach falt pladask og inviterte ham til studioet sitt.

«I realized very quickly Robert’s capable of doing so much more than old blues songs», forteller Auerbach i en kort biografi på Finleys hjemmeside. «He could do a wide range of things very easily. He’s a blues guitar player, but when he puts his guitar down, you could set him in front of an orchestra and he would sing just as good as Ray Charles on the first take. He has that magnetic hugeness about his voice and just knows where to put it in the pocket, always.»

Sjekk også: Nummer to fra No. 4

Resultatet er blitt Finleys andre album, en helt spesielt oppsiktsvekkende plate som viser sangerens fulle spennvidde. Goin’ Platinum inneholder en nydelig blend av country, soul, gospel og blues, og sanger Dan Auerbach «hadde liggende», skrevet sammen med blant annet Nick Lowe, John Prine og Pat McLaughlin. Han har også samlet et virkelig kremband, med selveste Duane Eddy på gitar, Gene Chrisman på trommer, Bobby Woods på tangenter, blåserrekke fra Preservation Hall og flere andre.

Platen slippes altså 8. desember, men musikkvideoer til to av sangene er tilgjengelige. Her er «Medicine Woman» og «Get It While You Can» som også ligger på streamingtjenestene, dessverre i motsetning til Finleys debutalbum.