Jøsses og herre min hatt, noe så fantastisk! Selv om «America» neppe er en smakebit fra et nytt Prefab Sprout-album, er det et stykke helt ny musikk fra Paddy McAloon, en av mine absolutte favorittartister og -låtskrivere. Det ironiske er at det er Donald Trump som har lokket ham ut av dvalen som mest av alt skyldes at Paddy sliter med seriøse syns- og hørselproblemer.

Jeg har tidligere skrevet noen linjer om «Trump-effekten» der artister som Father John Misty, Joey Bada$$, Lily Allen, Billy Bragg og John Mellencamp har meldt seg på med kritikk av USAs president, og nå har jaggu meg Paddy skrevet «America» som et resultat av Trumps omstridte innreiseforbud som stenger immigranter fra visse muslimske land ute fra «the land of the free and home of the brave». Er det én ting som kjennetegner Paddys låtskriving er det empati og troen på det gode i menneskene, og «America» er intet unntak.

«America, America/Now she’s blushing in the sun/Don’t reject a stranger knocking at your door/An orphaned child exiled by war/She may become a doctor and work among the poor/A scientist who finds a cure», synger han alene med kassegitaren, og sangen er innsmigrende og deilig melodisk, vakker som bare Paddy kan skru sammen et stykke popmusikk. Det er rent så jeg får lyst til å felle en liten gledeståre. Hvor flyktig han enn måtte være tilbake, er den nå 59 år gamle Paddy McAloon dog tilbake, og det i seg selv er en stor begivenhet.

Se også: Prefab Sprouts 60 beste låter samlet i en fantastisk spilleliste