Matias Hilmar Iversen
«Skåne»
(Skivebom Records)
[usr 6 text=»false»]

Denne trengte vi nå! For et år siden skrev jeg en lang artikkel om musikkens kraft (les her) om hvordan musikk påvirker oss, om hvordan den kan gjøre oss triste eller glade, fremkalle alle mulige sinnsstemninger eller vekke til live gamle minner. Ila Auto-sjef Matias Hilmar Iversens første single fra hans andre soloalbum går rett til kjernen av disse tingene. Det er en intenst oppstemt og glad poplåt som ikke bare handler om musikk (og andre ting), men er av den typen som spiller på akkurat de rette strengene for å få lytteren i godt humør.

«Do-do-do-do-do-do-do-do-do-do-do-do» og så videre. Du vet at når en låt åpner med ørten slike i høyt tempo at du har fengende saker foran deg. Matias Hilmar Iversens nye single «Skåne» er et mesterstykke i denne øvelsen, en humørbombe av en poplåt med et fantastisk driv, av den typen Paul McCartney eller Per Gessle hadde latt seg imponere av. Er det ikke akkurat en sånn låt verden trenger nå, så vet ikke jeg. I det underlige året som er 2020 skader det ikke med noe som kan holde humøret oppe, og Matias’ lune nostalgi, varme stemme, sympatiske vesen og eksepsjonelle sans for gode melodier skyter blink i så måte. «Skåne» kan ikke annet enn gjøre deg glad.

Hvis vi skal samme vei da vil jeg gjerne sitte på
Det er så kjedelig strekning, det er ikke noe å kikke på
Men jeg har kaffe på termos og musikk vi kan høre nå
Og vi kan stoppe hvis du vil, for jeg skal ikke noe etterpå

Matias har skrevet en sang i det han kaller «skulle ønske vi bare kunne fortsette å kjøre»-sjangeren, som like gjerne kunne vært kalt «skulle ønske vi aldri dro fra dette vorspielet»-sjangeren. Du vet, sånne gode stunder du aldri vil ta slutt. Det er episoder i livet som virkelig gir gode minner. Teksten minner ham om kjøreturer gjennom Sverige både med kjæreste, nesten-kjæreste, eller hans halvt svenske sønn på vei til København. Han synger om å høre en CD han har brent med «noe Springsteen, Tom Petty og Gyllene Tider på, og noe Nomads og sånt, som du kan sette på etterpå» (noter deg rytmen i ordene hans). I virkeligheten var det snakk om en kassett og ikke en CD, og han tror faktisk ikke det var noe Gyllene Tider på den. Derimot var det både «Zombie Zoo» med Tom Petty og «Can’t Keep My Mind Off You» med The Nomads og helt sikkert mye annet fint. Matias har god musikksmak.

Han er også flink til å omgi seg med gode musikere, og på «Skåne» gnistrer det når vi hører ham selv spille kassegitar mot Bjørnar Ekse Brandseths elektriske, og kompet besørges av Yngve Jordalen på bass og Kai Christoffersen (som også har produsert) på trommer. Det dødsfete orgelet spilles av Karl-Joakim Wisløff, og «do-do-do»-koringen (og koringen for øvrig) er meget godt ivaretatt av Kristine Marie Aasvang og Helge Bredeli Kanck. Det låter simpelthen utrolig fint, og «Skåne» er fullkomment uimotståelig.

Du kan forresten trygt si at Matias er i siget om dagen. Sent i 2018 slapp han sitt første soloalbum Best på vinyl som viste seg å være en av det årets beste plater, og tidligere i år slapp han Piknik med døden sammen med sitt «egentlige» band, Ila Auto. Det er til alt overmål bandets beste plate, og hvis «Skåne» er noenlunde representativ for soloalbum nummer to, Hei Teddy som slippes i oktober, skal det bli spennende å se hvilken av de to platene jeg liker best. Det jeg iallfall kan si med hånda på hjertet er at «Skåne» er en av dette årets fineste poplåter så langt, så får heller Ila Auto fortsette å være bluegrass. Matias’ solokarriere viser både vilje til og behov for å utvide det musikalske nedslagsfeltet.

I dag er det videopremiere for «Skåne» her på bloggen. Det er blitt en suveren liten road movie, regissert av André Løyning. Da er det bare å synge med på alle «do-do-do’ene» og det herlige refrenget:

Vi skulle ha fortsatt i timesvis
Over grensa dit hvor glass betyr is
Bare blåst gjennom Skåne i hundre-og-tjuefem
Eller mer
For da ville vi hatt uendelig tid
Til å få fram de tinga vi trenger å si
Men nå har vi dessverre nesten kommet hjem
Igjen

Sjekk også: «Sanger fra kjøkkenbordet» med Sweetheart