Paul Henriksen
«Time To Grow Wings»
(Rootsy Music)
[usr 6 text=»false»]

Mr. Van Zandt, six foot two

with your sharp voice and guitar sing out the blues

Tales of desperate gamblers, whores and ramblers

about people who try to break free

Songs of love and hate and what’s in-between

Slik går det iørefallende refrenget til «Six Foot Two», en av ti særs stilsikre sanger på Paul Henriksens debutalbum Time To Grow Wings, om den gangen han var så heldig å se Townes Van Zandt varme opp før en av de tre gangene han rakk å se ham. I og med at Henriksen er godt voksen – 48 år gammel – er Time To Grow Wings en kledelig platetittel, og det som dessuten følger med alderen er en fiks ferdig singer/songwriter som har brukt god tid på å skrive og polere et knippe låter som låter deretter. Dette er simpelthen en svært gjennomarbeidet og imponerende debut – av det slaget som kun høres sjelden. Her er det mye å glede seg over for den som setter pris på låtskriverfagets edle kunst.

Tulips fold out its petals

Small creeks fill up in the springs

Old buds wake from its sleep

Guess it’s time to grow some wings

Om ikke det grammatikalske er hundre prosent på plass, skal jeg love at alt annet er det. Linjene over er som de fleste smartinger vil forstå hentet fra tittelkuttet og handler rett og slett om at vår mann skjønte at det var på tide å gå i studio med disse sangene. Angivelig har han fått nogen drahjelp av Vibeke Sjøvold, primus motor i den norske avdelingen av plateselskapet/promotoren Rootsy Music. Hun koblet Henriksen med Rune Berg som driver studioet Lydbroderiet, som i sin tur hentet inn et utvalg av sine «usual suspects», og vips begynte ballen å rulle for alvor.

Les også: Mohrs nydelige popalbum anmeldt

Det vi sitter med er en meget velspilt, velprodusert og ikke minst velskrevet plate. Paul har lang fartstid som musiker, men har aldri drevet det spesielt langt. Han har bakgrunn fra bandene The Passengers og Flying Shoes (sistnevnte oppkalt etter en Townes-plate), men det er altså først nå han har foldet ut vingene for alvor. Det er helt tydelig på tide.

Pauls musikalske ståsted befinner seg et sted der veiene til Bob Dylan, Steve Forbert, Darden Smith og John Prine krysser hverandre når de er på sitt mest nedpå. Allerede i åpningslåta «Ride The Bullet» hører du spor etter samtlige, men etter hver som platen utfolder seg fremstår Paul Henriksen som alt annet enn en kopist. Han har simpelthen lært seg å mestre låtskriverfaget, men har utvilsomt lært mye av alle de nevnte og helt sikkert mange flere, som for eksempel Mr. Van Zandt selv om det strengt tatt ikke er det første som slår deg.

De gode sangene står i kø, og Rune produsent har klart å skape et rikt og variert lydbilde, med en gjennomtenkt bruk av forskjellige musikere og virkemidler. «And The Sun Goes Down» har en slepen shufflebeat som gir det lille ekstra kicket, Marie Tveitens hardingfele på «Time To Grow Wings» gir sangen… eh, et ekstra løft, Anne Ragnhild Leren gir «Stay With Me A While» et lett slør av prøysensk sommerstemning med trekkspillet sitt, og Paul selv ror hele albumet i land på egen hånd i nydelige «She’s From The North Country». Her er han alene med sin fine stemme, en kassegitar og et munnspill, og det skal ikke mer til for å fargelegge det som muligens er den aller beste sangen her.

Sjekk ut: Nye låter fra april 2016

Og med andre kremfolk som Asbjørn Ribe på tangenter, Per Amund Solberg på bass, Simen Mæhlum på trommer og hist og pist også Geir Sundstøl på et utvalg strengeinstrumenter er det null og niks å utsette på musiseringen. Det låter helt utsøkt platen igjennom, og lyden er luftig og ren. Du hører at dette er «ekte musikk», eller hel ved, om du vil. Time To Grow Wings er rett og slett en plate med de beste hensikter, som lykkes på alle plan. Så gode debutplater er det sjelden vi hører. En stor takk til alle involverte, men først og fremst til Paul Henriksen selv.