Mine julefavoritter – Dylan Mondegreen

dmpress2012b 1050x728 - Mine julefavoritter - Dylan Mondegreen
Dylan Mondegreen alias Børge Sildnes har valgt seg en fin-fin indiejul. Foto: Julie Pike

Det er Dylan Mondegreen som presenterer sine favorittjulelåter i dag, og vet du ikke hvem Dylan Mondegreen er, råder jeg deg til å følge med nå. Han har gitt ut fire veldig fine plater, den seneste i år med tittelen Every Little Step (med en åpenbar plass på min Topp 50-liste), der han for første gang også har lagt inn noen norskspråklige låter blant de engelske. “Mens i føl de hæm” og “Slepp taket” passer fint inn blant andre sanger som “For The Innocent And Young” og “Headphones On”, og han har også funnet plass til en sang med tittel “The Ghost Of Christmas Past”. Det er ingen julesang, han bare refererer til Dickens, men jeg synes det var verdt å nevne siden det handler om jul her i dag.

Se også: Favorittjulelåtene til Malin Pettersen og Eigil Berg

Dylan Mondegreen heter egentlig Børge Sildnes og kommer fra Eide i Romsdal. Som musiker og artist kan du si han bærer på en viss gjeld til poplegender fra The Beatles til Prefab Sprout, og det siste albumet er produsert av Rune Berg fra The Margarets, Number Seven Deli og Giske, en mann med mye av den samme ballasten som den Børge bærer på.

Børges julevalg har ikke overraskende en britisk slagside, og mye av dette må kunne kalles indiejulepop eller noe i den duren. Det er fint så det holder, til tider ekstremt vakkert og stemningsfullt, og denne listen anbefales – sammen med Børges egen musikk – så til de grader. Ordet er hans.

Cocteau Twins – “Frosty The Snowman”
Denne var på en mikstape jeg fikk av The Margarets-vokalist Alex Rinde i sånn cirka 1994. Jeg var stor Cocteau Twins-fan på 90-tallet. Selv om det forholdet har kjølnet litt, sitter denne fortsatt som støpt i øregangene når det nærmer seg jul.

The Pogues feat. Kirsty MacColl – “Fairytale Of New York”
Måtte ta med denne, selv om den er velbrukt. Kirsty MacColl var også en fast følgesvenn på 90-tallet. Husker godt da jeg som sekstenåring hørte “A New England” i headsettet på platebutikken Bokea i Molde. Et sterkt øyeblikk for en popentusiast.

The Blue Nile – “Family Life”
Paul Buchanan er en av mine topp fem-vokalister, og denne låten er kanskje min Blue Nile-favoritt.

Pretenders – “2000 Miles”
Første gang hørt på samme mikstape som “Frosty The Snowman”. Åpenbart en veldig bra julegave som kom i brun konvolutt fra Sunnmøre til Nordmøre der.

Low – “Just Like Christmas”
Liker egentlig like dårlig såkalt alternative juleplater som jeg gjør tradisjonelle, men denne var jo en vinner rundt tusenårsskiftet. Minner meg om å henge på Paragrafen.

Everything But The Girl – “25th December”
Selv om jeg først og fremst liker EBTG på grunn av Tracey Thorn, gjør jo Ben Watt en fin figur her.

Tracey Thorn – “Sister Winter”
Apropos både Tracey og alternative juleplater. På Tinsel And Lights gjør hun fin versjon av denne Sufjan Stevens-låta.

The Smiths – “Please, Please, Please Let Me Get What I Want”
I tre romjuler på rad spilte jeg The Smiths-låter i teaterstykket Bikubesong på Det norske teatret, mens førstegitarist Rune Berg var hjemme på Sunnmøre og koste seg med ribba. Både tanken på det, tittelen og spesielt outroen på låta gir meg julestemning.

Mark Kozelek – “Silent Night”
Jeg er ikke spesielt glad i tradisjonelle julesanger, men tar med denne. Mark kan jo synge telefonkatalogen og gjøre det til en rørende affære. Sammen med Paul Buchanan på lista over topp fem-vokalister (nå ble jeg litt usikker på hvem de tre andre er).

John Cale – “Andalucia”
Tenkte først å ta med “Child’s Christmas In Wales”, men innså at denne gir meg mye mer julestemning. Fra samme plate, den utmerkede Paris 1919.

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *