Mine julefavoritter 2017 – Roger Græsberg

Foto: Julia Marie Naglestad
Roger Græsberg leverer en ekte kremliste. Foto: Julia Marie Naglestad

En av årets beste plater er signert Roger Græsberg og backingbandet Foreningen. Triste sanger og vals havnet på 14. plass da jeg satte opp lista med årets 50 beste album, og det er det gode grunner til. Det er en samling knakende gode countrysanger sunget på norsk, de fleste av dem skrevet av ham selv, ved siden av svært vellykkede gjendiktninger/oversettelser av Willie Nelson og Beck.

Sjekk også: Årets 50 beste album

Roger er fra kongsvingertraktene og for tiden aktuell med debutalbumet til The Anti-Music Bonanza, og er i tillegg med i bandet til kjæresten Unnveig Aas. Han er del av det mildt sagt aktive og kreative miljøet rundt Alexander Lindbäcks plateselskap Safe & Sound Recordings, og der i gården er man relativt fordomsfrie og allsidige. Fellesnevneren er kompromissløs kvalitet i alle ledd. Som om ikke all denne aktiviteten skulle være nok kommer en ny plate med Roger og Foreningen allerede i mars, denne gangen produsert av popfeinschmeckeren Kenneth Ishak. Første single, “Sår”, kommer rett over nyttår.

Sjekk også: Favorittjulelåtene til Olav Larsen

Når Roger så skal velge favorittjulelåter blir det en kresen og variert liste, med velkjente klassikere og mer overraskende valg side om side. Også her er fellesnevneren denne: Kompromissløs kvalitet. Vi lar Roger få ordet, og minner om at du som vanlig finner ferdige spillelister i Tidal og Spotify nederst på siden. Vær så god!

James Brown – “Let’s Make Christmas Mean Something This Year”
I min mest intense periode med musikkarkeologi abonnerte jeg på musikkbladet Mojo. Der fikk jeg en gang med ei juleplate med en røykende julenisse på omslaget og der blant annet denne låta med James Brown var med. Jeg syntes det var komisk at han hadde gitt ut ei juleplate som het Funky Christmas. Nylig så jeg Netflix-dokumentaren Mr. Dynamite og har nå inntrykket av at Mr. Brown uten tvil kan være en god representant for både nestekjærlighet og handelsstand.

The Handsome Family – “So Much Wine”
Å skrive originale countrysanger som virkelig får deg til å føle noe er en kunst. Ekteparet i The Handsome Family klarer det, og med denne har de til og med klart å lage ei av tidenes mørkeste julelåter.

The Beach Boys – “Little Saint Nick” og “Blue Christmas”
En gang hadde jeg en periode med intenst dypdykk i The Beach Boys. Da hørt jeg til og med på juleplata utenfor sesongen fordi det faktisk var en del fine ting der. “Little Saint Nick” er kanskje den beste av disse, men “Blue Christmas” med Brian er den vakreste.

Big Star – “Jesus Christ”
Et av tidenes beste popband. Tredjeplata er vrien for den gjengse lytter, men den er så utrolig givende. Lyden av sammenbrudd, og hva er vel da mer naturlig enn ei skikkelig julelåt med bjeller og saxsolo?

Prince – “Another Lonely Christmas”
Det er få artistdødsfall som treffer meg, men Prince kom ut av intet. Makan til musikalsk popgeni kommer nok aldri til å dukke opp igjen og hans historie inspirerer meg på mange måter. Det er lite julemateriale i katalogen, men at han skriver om å feire jul alene forundrer meg ikke.

Low – “Just Like Christmas”
Min favorittjulelåt. Like fin hvert år. Det at de namedropper Oslo er også en bonus.

Chris Rea – “Driving Home For Christmas”
Jeg har alltid skrevet sanger om bilkjøring. Det henger nok sammen med at jeg er vokst opp langt inni skogen og alltid vært avhengig av bil. Jeg tar meg selv i å nynne ufrivillig på denne når jeg er ute på veien rundt juletider. Vet ikke om jeg klarer å høre på den hjemme, men hvis den dukker opp på radioen i bilen bytter jeg ikke kanal.

Mark Kozelek – “Christmas Time Is Here”
Kozelek er en raring. De siste årene har han pøst ut plater som har gått fra mesterverk (Benji) til likegyldigheter. Juleplata hans er faktisk overraskende bra. Underveis i låta klager Mark over at han blir deprimert av jula, før han får kjeft for å gjøre noe så fint til noe trist. Sjekk gjerne ut hele plata. Nydelig gitarspill og kanskje det beste eksempelet på en artist med en så sterk identitet at han kan fremføre nesten hva som helst og gjøre det til sitt eget.

Run-D.M.C. – “Christmas In Hollis”
Old school hip hop er kult. Husker jeg digga denne hardt som yngre etter å ha sett den på Beavis & Buttheads julespesial. Ikke akkurat høykultur, men den minner meg om det å oppdage noe nytt som ungdom.

Chuck Berry/Keith Richards – “Run, Rudolph Run”
Har gjort denne live flere ganger på julekonserter. En gang gjorde vi et hyllestsett til Stones med så mange Chuck Berry-låter at vi måtte døpe konserten Berry Christmas. (Ikke på streaming, derfor dette YouTube-klippet.)

Alexander Lindbäck – Santa Is Real
Trommis, plateselskapssjef og så videre. Alexander er en mann med mange trailercapser, og utrolig nok er han også en julesanger. Fin og makaber.

Tom Waits – Christmas card from a hooker in New Orleans
Føler at denne låta overraskende nok har blitt en av standardene. Forrige jul gikk den til og med over anlegget på kjøpesenteret i Charlottenberg. Lite julestemning i både tekst og musikk, men meget vakker. En av de beste låtskriverne og formidlerne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.