Malin Pettersen
«Alonesome»
(Die With Your Boots On Records)
[usr 6 text=»false»]

I dag slippes nydelige «Alonesome», tittelkuttet fra Malin Pettersens kommende minialbum. Det er en skjellsettende, gåsehudfremkallende prestasjon som sementerer hennes posisjon som en av Norges fremste låtskrivere. Jeg vil faktisk strekke meg så langt som til å si at om du ikke blir berørt av denne sangen, så er det noe galt med deg.

Malin er ute på en spennende reise. Som mangeårig frontfigur og låtskriver i Lucky Lips innledet hun i fjor vår sin solokarriere, og den tar stadig nye retninger. På debutalbumet References Pt. 1 gikk hun langt i å flytte de musikalske grensepostene innen det fleksible landskapet vi kaller americana. Hun utfordret sin egen karriere frem til da med å utvide nedslagsfeltet sitt betydelig, samtidig som hun i større grad enn hun hadde gjort frem til da utforsket de mange mulighetene som ligger i det å være låtskriver og artist. Du kan trygt kalle References Pt. 1 en variert plate, for å si det slik.

At Malin har gjort soloartist av seg betyr heldigvis ikke at Lucky Lips ligger på sotteseng. Tvert imot. I fjor høst kom nemlig albumet Perfect Stranger, et svært vellykket samarbeid med Amund Maarud som også har ført det utvidede stjernelaget ut på veien, samtidig som Malin selv har profilert seg som liveartist, både på egen hånd og ikke minst med band. Det som har slått meg når jeg har sett henne spille den siste tiden er at hun har ervervet en erfaring og rutine som gjør henne utrolig stødig og trygg. At Malin Pettersen er født til å stå på en scene er det liksom ikke tvil om.

Men hviler hun på laurbærene? Å nei da. 11. oktober kommer minialbumet Alonesome ut, en samling på seks sanger der Malin akkompagnerer seg selv på kassegitar og kun det. Tittelkuttet «Alonesome» er ute i dag, og følger i kjølvannet av nydelige «Pause» som fikk mye velfortjent oppmerksomhet, ikke minst internasjonalt. Malin legges merke til i USA, der hun har blitt gjenstand for flere nominasjoner til gjeve priser, og for andre år på rad skal hun spille på Americanafest i Nashville, både som soloartist og med Amund Maarud og Lucky Lips. La meg også nevne at hun i vår spilte inn et helt nytt album i Nashville med lokale musikere som slippes en gang til neste år. Det startet som et forsøk på å skape noe med musikere hun bare så vidt var blitt kjent med og se hva som skjedde, og så gikk det altså over alle forventninger bra.

Men først, Alonesome.

«Alonesome» er selvfølgelig et nyord, og Malin forklarer det slik:

«Jeg er en person som i utgangspunktet liker veldig godt å være alene og kan bli mer var på å føle meg ensom hvis jeg er på et sted med veldig mange mennesker. Men det kjærlighetssorg gjorde med meg var å forandre den fine alenetiden til et vakum av enorm ensomhet. Jeg husker jeg hatet det den bragte frem i meg, usikkerhet og desperasjon for bekreftelse. Jeg vet om flere som har eller har hatt det slik og jeg synes det trengte et eget ord.»

«Alonesome» handler altså om de vonde følelsene. Akkurat som «Pause» var en smertefull ferd inn i «hva hvis…» og demensens verden, utforsker «Alonesome» det nærmest ulidelig tøffe som oppstår fra kjærlighetssorg. Slik jeg tolker sangen handler den ikke først og fremst om tapet av selve personen du har mistet, men den tunge, altoverskyggende følelsen av å være alene. Ifølge Malin er sangen et dykk ned i fortiden, og du må sannsynligvis ha kjent på disse følelsene på ordentlig for å skrive troverdig om dem. Og det gjør Malin. Ikke bare er ordene overbevisende i seg selv, men måten hun rent vokalt vrenger sjela på her, gjør meg trygg på at dette er sugd fra eget bryst.

Helt nakent, kun med kassegitar og en stemme som tangerer Iris Dement i inderlighet, synger Malin seg inn i hjertet til lytteren og utleverer seg selv helt betingelsesløst:

I’ve never been bothered by being alone before
But with other people loneliness gets me to the core
And what I’m feeling now is something new
It combines being alone and without you

I’m alonesome

Hun synger om den øredøvende stillheten som oppstår i det vakumet hun befinner seg, og som en prærieulv i natten uler hun ut refrenget så det går frysninger nedover ryggen. I den grad du kan omtale låtskriverfaget som ærlig, treffer Malin blink på alle punkter med «Alonesome». Dette er så direkte og åpenhjertig som du får det, et finstemt mesterstykke av en countrylåt, skåret inn til beinet og tre intense minutter. Og jeg bare «Wow, Malin ass!» – hun er noe for seg!

Sjekk også: Den fantastiske nye singlen til The Secret Sound Of Dreamwalkers