Lyden av sommeren 2021 – norsk-amerikansk poptriumf
Det norske americanamiljøet er et underlig beist, evig sjangeroverskridende, søkende, lekent og utforskende. Det utfordrer konvensjoner og forventninger, og de mange, til dels svært forskjellige aktørene, glir ut og inn av hverandres prosjekter, eller bare omgås, litt som om de var i slekt. Alle kjenner alle, og det kan være lett å miste oversikten om man ikke har god innsikt i miljøet. Artistene dukker opp på hverandres plater, og den gang det var noe mer utbredt enn i dag, på hverandres konserter, enten som gjester på scenen eller som publikummere. Det spennende er alle de uventede utslagene denne sosiale og musikalske omgangen resulterer i, og dagens lille poptriumf er et utsøkt eksempel på dette.
For uinnvidde: Robert Moses er en amerikaner som har vært bosatt i Oslo de siste 25 årene. På et tidspunkt hentet han frem musikeren og låtskriveren i seg og debuterte i 2013 med bandet Robert Moses & The Harmony Crusaders og albumet med den litt mystiske og interessante tittelen Self Developing Country. Først fem år senere kom oppfølgeren. Der debuten var et skrukkete countryinspirert album var Plutonic Friends temmelig annerledes, vel så mye – eller mer – blues og rock, og på de fleste vis en bedre og mer selvsikker plate som tilsynelatende hadde en klar, videre retning. Mon det. Tre år senere har Robert laget en ny plate som skiller seg enda mer fra utgangspunktet og som vi nå får single nummer to fra.
Det er bare å innse det: Takket være «Living Is Easy With Heartache» starter sommeren her og nå! Utgivelsestidspunktet stiller seg tydeligvis helt likegyldig til kalenderen, men la meg legge til at det i skrivende stund faktisk er utrolige 18 varmegrader utenfor døra mi. «Living Is Easy With Heartache» er en lys og lystig sang om hvordan kjærlighetssorgen kan gjøre deg sterkere og mer bekymringsløs, bedre i stand til å sette pris på omgivelsene, kjenne solens varmende stråler og stoppe opp for å kjenne lukten fra blomstene i veikanten.
Living is easy with heartache
I’m so happy I can cry
Nothing you can say can sting or heal me
It’s all the same, so who’s to blame?
Likegyldigheten til universets mange forsøk på å tvinge oss ned i knestående er både smittende og inspirerende, og det er eksepsjonelt godt hjulpet av et arrangement som er gjennomtenkt og på alle måter ser ut til å vite hva det holder på med. For hvor viktig er det ikke at musikk og tekst spiller på lag? «Living Is Easy With Heartache» er en masterclass i hvordan det skal gjøres, der alle de rette virkemidlene tas i bruk.
Et ørlite tilbakeblikk før vi går videre med den tråden: Robert og hans eminente The Harmony Crusaders samarbeidet på det første albumet med tusenkunstneren Freddy Holm i Halden, og på oppfølgeren med tospannet Anders Møller og Torgeir Waldemar i Oslo. Selv om det er Robert som i all hovedsak skriver låtene, har han klokkertro på å gi sine samarbeidspartnere anledning til å utfolde seg og lener seg på andres kompetanse og ferdigheter for å få et så godt resultat som mulig. Det gjelder både i forhold til bandmedlemmene og til produsentene han jobber med, og denne gangen har han benyttet Bendik Brænne til sistnevnte oppgave.
Bendiks åpenbare popteft har tydelig smittet over på Robert som i en alder av 54 år har skrevet sitt livs store poplåt med «Living Is Easy With Heartache». Hvem sa at man ikke vokser med alderen? Bendik står oppført som medkomponist av melodien, og det er lett å forestille seg hvordan han har bidratt med smarte hooks og iørefallende toneskifter. Sammen har de skapt en superfrisk sommerlåt så lett på foten at jeg aldri hadde sett for meg at den kunne komme fra Robert, men Bendik har tydeligvis hentet frem popsnekkeren i ham.
Samtidig som «Living Is Easy With Heartache» virker mer uanstrengt enn det meste på de to første albumene, har jeg inntrykk av at den er jobbet mye mer målbevisst med enn hva Robert har holdt på med tidligere. Der man kan få følelsen av at bandet i betydelig grad har fått harve i vei på de første platene, er arrangementet på den nye singlen skåret inn til beinet. Her er alle eventuelle overflødigheter fjernet, og tilbake står det som simpelthen er en ekstremt velprodusert og velarrangert poplåt. Kompet fra Terje Støldal (en deilig gyngende bass) og Glenn-Vidar Solheim (trommer) er stødig så det holder, Anders Hofstad Sørås krydrer med en fin-fin steelgitar og Ketil Kielland Lund er på plass med sitt utsøkte orgel. Robert selv spiller kassegitar og synger mer uanstrengt enn jeg noen gang har hørt ham, mens Malin Pettersen korer som bare hun kan gjøre det. For anledningen har hun fått med seg Bendik for å gi litt ekstra farge. Og det refrenget? Til å dø for når koringene tar til på slutten. Bendik bidrar også med et klunkende piano som er veldig ham, og som kanskje er den siste magiske ingrediensen som gjør denne sangen så fin.
Det er noe helt tullete catchy over det ferdige resultatet. «Living Is Easy With Heartache» er en sang som ikke kan annet enn å gjøre lytteren glad, og det er en sang som akkurat i disse dystre koronatider føles enda mer nødvendig enn den hadde gjort under normale forhold. Roberts enkle budskap om ikke å bære nag, men snarere leve med og finne trøst i mørket og motgangen, er verdt å reflektere over, en lærdom for vår tid, men også for evigheten.
Albumet Leaving, Longing, Love blir ikke utgitt før i september, men jeg kan røpe så mye som at det er god grunn til å glede seg. Robert har med dette siste prosjektet fokusert på å skrive korte sanger som, slik han formulerer det, «leder lytterens ører mot følelsesmessige belønninger eller punchlines». Det har også vært et poeng å skrive mer tilgjengelig musikk, og derfor syntes valget av Bendik som samarbeidspartner innlysende. Du hørte det på den umiddelbart fengende førstesinglen «Happy Birthday, Alex», og du hører det iallfall på den enda mer umiddelbart fengende «Living Is Easy With Heartache». Det er grunn til å gratulere alle involverte med det jeg forestiller meg kan bli stående som lyden av sommeren 2021.
