Rekk opp hånda, alle som husker Langsomt Mot Nord! Og rekk opp hånda, alle som husker Langsomt Mot Nord og jubler over at musikken til denne helt spesielle gruppa endelig blir tilgjengelig igjen. Tenkte meg at det var en del, ja!

Musikkentusiast og crowdfunder Christer Falck har satt i gang en ny kronerulling for noe han tror på, og for en beskjeden pengesum er det nå mulig å sikre seg alle de tre LP-platene til Langsomt Mot Nord samlet i en boks, med en bonus-LP med uutgitte opptak av Olav Snortheim. Der har du noe å se frem til!

Langsomt Mot Nord oppsto i 1985 som et sideprosjekt for Jørn Christensen og Ola Snortheim som på den tiden spilte i bandet Cirkus Modern, med den tidligere Kjøtt-vokalisten Helge Gaarder som frontfigur. De to hadde felles bakgrunn også fra DePress og må kunne kalles to av de viktigste figurene innen den rådende musikkscenen i Norge på den tiden. Prosjektet Langsomt Mot Nord var imidlertid noe helt annet, og dessuten noe helt spesielt i rocksammenheng. Her skapte de en form for elektronisk folkemusikk, på den ene siden assistert av Jørns gitarspill, på den andre – og mest sentrale siden – assistert av langeleiken og bukkehornet til Olav Snortheim, Olas far og en markant skikkelse innen norsk folkemusikk. Det aller meste var instrumentalt, og der det var vokal var den ordløs.

Langsomt Mot Nord 1.0 Foto: Arkiv

Jørn Christensen sluttet i LMN etter det selvtitulerte debutalbumet, mens Ola Snortheim ga ut to plater til, Westrveg (1988) og Hildring (1991), der han hentet inn de musikerne han hadde behov for. Ikke minst kan vi nevne at Espen Beranek Holm var Snortheims partner i arbeidet med Hildring. Samlet sett utgjør disse tre platene en svært viktig del av norsk musikkhistorie, og for min egen del husker jeg at det vekket en forståelse for norsk folkemusikks plass i en større sammenheng som utvidet horisonten betraktelig. Noe helt annet igjen – og minst like viktig – er selvfølgelig at det låt så bra! I dag har jeg bare den første LPen i hylla, og i anledning nyheten om Christers initiativ har jeg tatt den frem på nytt. Mens jeg skriver dette hører jeg på Langsomt Mot Nord-albumet og forundres på nytt over spor som «Ola drar til Myklagard» med Jørns fantastisk intense gitarspill mot en vegg av elektronikk, og gjestesanger Kjersti Bergesens nydelige innsats på «LMN», de nydelige stemningene i «Demring» og den majestetiske «Frøyas bryllup».

Sjekk også: Daniel Kvammens enestående urbane popsymfoni

Nå får vi altså gjenhør med alle disse, samt platene Westrveg og Hildring, og altså en fjerde LP med uutgitte opptak med Olav Snortheim, og sønnen Ola har blant annet dette å si om disse:

Opptakene er fra private arkiv, Arne Bjørndals samlinger m. fl. De var da heller ikke beregnet på publikum eller utgivelse, men kun for eget bruk og spas. Det kan derfor forekomme små glipp her og der, men det fratar allikevel ikke lytterens opplevelse av virtuositeten og det varlig følsomme som kjennetegnet hans musikalske gjerning.

Jeg har valgt å også ta med flere av opptakene som er brukt i LMNs elektroniske drakt. Men på denne plata er altså opptakene i sin opprinnelige form og uten pålegg og lek med tilleggslyd. Og i tillegg til et rikt utvalg av andre langeleiklåter som far ofte spilte, samt opptak av låter med munnharpe og bukkehorn. Dessuten er introduksjon til noen slåtter med, der dette passer, samt et par vokale innslag akkompagnert av ham selv på langeleik.

Boksen som blir tilgjengelig i løpet av høsten vil også inneholde liner notes av den utmerkede journalisten, forfatteren, oversetteren og musikeren Arvid Skancke-Knutsen, og derfor tror jeg vi kan være trygge på at vi blir klokere på hva Langsomt Mot Nord virkelig var for noe også.

I Soundcloud-lenken under kan du høre «LMN» der Kjersti Bergesen synger så vakkert at det nesten er litt rørende, og er du smart sikrer du deg boksen ved å gå inn her.