I dag fyller verdens kuleste nålevende countryartist 90 år. Willie Nelson, like deler kjøtt, blod, bein, musikk og tjall, levende legende, folkehelt og generelt anerkjent som ekte hedersmann, og ikke minst en låtskriver av sjeldent format som i tillegg har evnen til å gå til kjernen av andres sanger og påføre oss uforvarende lyttere ren, udestillert gåsehud for et godt ord. Hadde Willie Nelson sunget telefonkatalogen, er jeg bombesikker på at det hadde vært rørende.

90 år er en pen alder, men å arbeide i et tempo som han gjør, så gammel som han tross alt er, grenser til det naturstridige. Jeg har ingen anelse om hans åpenbart utmerkede helsetilstand skyldes marijuanaen han er så glad i – til «medisinsk» bruk, må vite – men jeg er ikke i stand til å komme på noen jevngamle artister som noensinne har vært i stand til å lage en like god plate som I Don’t Know A Thing About Love der han fremfører ti sanger av legenden Harlan Howard. Den ble utgitt for knappe to måneder siden og er ifølge Wikipedia hans 73. album, men da tror jeg ikke hans mange samarbeidsprosjekter er regnet med. De er heller ikke få.

To måneder siden siste plate, ja. Det ser ut til å være lang tid i Willies liv. Produktiv må man åpenbart være, så siden den gang har han også dukket opp med noen fine gjesteopptredener, på «Pretend I Never Happened» med datteren Paula Nelson, en versjon av eviggrønne «Summertime» på en kommende plate med sanger av Willies avdøde storesøster Bobbie Nelson, samt – i går – den spretne «California Sober» sammen med Billy Strings. Gjett hva den handler om!

Før Willie albumdebuterte som 29-åring med … And Then I Wrote i 1962, hadde han vært aktiv musiker i ymse band i nesten 20 år og skrevet flere klassikere for andre artister, som for eksempel «Hello Walls» med Faron Young og «Crazy» med Patsy Cline. Dernest har det gått slag i slag med plater, turneer, låtskriving, plater, turneer, låtskriving, plater, turneer, låtskriving, i en evigvarende texansk vals. Willies liv har muligens ikke hele tiden gått i en stødig tre fjerdedels takt, men han har vært, og er, hundre prosent viet til musikken, og han har delt den med et hengivent publikum.

På bursdagen i dag, og i morgen, skal han selvfølgelig stå på scenen. Forestillingen Long Story Short: Willie Nelson 90 finner sted på sagnomsuste Hollywood Bowl i Los Angeles, og med ham på scenen er DET stjernelaget av venner og fans. Blant artistene som bidrar er Lyle Lovett, Neil Young, Rosanne Cash, Edie Brickell, Leon Bridges, Tom Jones, Sheryl Crow, Ziggy Marley, The Avett Brothers, Norah Jones, Margo Price og selvfølgelig Snoop Dogg som han deler kjærligheten til urtesigaretter med.

Willie blir også feiret på Aladdin Scene i Halden i kveld. Selv om showet Willie i 90 vil være noe mindre stjernespekket, skal vi ikke kimse av artistene som stiller her heller. Utmerkede Salmon Smokers er husband, og sangerne som skal fremføre et utvalg klassikere er Hege Brynildsen, Paal Flaata, Kristin Solli, Ottar Big Hand Johansen, Sigvard Ødegaard og Ronald Prang.

Her i Oslo, et godt stykke til venstre for midt mellom Los Angeles og Halden, har jeg samlet et knippe Willie-klassikere i en spilleliste. Den burde muligens talt 90 sanger i anledning dagen, men det kan like gjerne være 100, synes jeg, så da ble det slik. Du trenger ikke være spesielt gløgg for å forstå at dette bare er å skrape i overflaten på Willies katalog. Det er veldig mye mer der det kommer fra, men disse 100 sangene skulle være tålelig representative.

Gratulerer med dagen, Willie! Vi ser frem til fortsettelsen.