Dritbra popmusikk

Uten The Beatles er det ikke godt å si hvor popmusikken hadde befunnet seg.

Popmusikk, dere! Hva er nå det? Svaret gir seg virkelig ikke selv, da det trygt kan sies at definisjonen av hva popmusikk kan være forandrer seg i takt med tiden. Det kan av den grunn argumenteres for at popen er flyktig, at den er i evig endring, ustabil, udefinerbar. Det kan heldigvis også føres gode beviser for at den er tidløs, for ikke å si evig. En god poplåt angriper hele følelsesregisteret – og blir værende der – helt uavhengig av sjangerbenevnelse for øvrig. Rock kan være pop, country kan være pop, soul kan være pop, elektronika kan være pop, og så videre. Er først den virkelig gode melodien på plass, definert som pop på det ene eller det andre viset, er det en viss sjanse for at det er en melodi som blir stående for evigheten. Selv om du åpenbart også kan bli lei av den.

Hva som er pop – ordet er jo avledet av det adskillig lengre populærmusikk – er ofte opp til den enkelte å avgjøre. I mine ører nådde popen et slags senit med The Beatles. «The Fab Four» markerte et åpenbart høydepunkt – og tidsskille – i popmusikkens utvikling, og banet vei for fremveksten av en ny type populærmusikk på 1960-tallet. Dette kom i kjølvannet av det som regnes som rockens fødsel midt på 50-tallet der artister som Elvis Presley, Chuck Berry og Little Richard utfordret konvensjonene for hva ungdommen skulle høre på. Det var datidens popmusikk, men den mykere, mer melodiøse populærmusikken ble på et vis definert og helt udiskutabelt foredlet av The Beatles, basert på deres oppfatning av amerikansk r’n’b, rock og soul.

Noe av råskapen, den seksuelt ladete undertonen i ungdommens foretrukne musikk, ble muligens satt på pause med The Beatles, men de 12 LP-platene, 13 EPene og 22 singlene bandet spilte inn og ga ut i årene 1962 til 1970 dannet en videre skole for artister over hele verden. Popmusikken hadde – uansett hvordan vi vrir og vender på det – ikke vært som vi kjenner den i dag om det ikke var for The Beatles, og da spesielt John Lennon og Paul McCartney som var de primære låtskriverne. Avtrykket de satte på den fremtidige popmusikken var intet annet enn gigantisk.

Det er gått mer enn 50 år siden The Beatles takket for seg, men for en arv de to gjenlevende medlemmene McCartney og Ringo Starr forvalter og kan se tilbake på! Sammen med Lennon og George Harrison har de inspirert en endeløs rekke låtskrivere og artister, og popmusikken har utviklet seg i talløse retninger etter at de fire skilte lag.

Jeg har kuratert en gedigen spilleliste som kun inneholder dritbra popmusikk. Og det er popmusikk slik jeg definerer den. Kriteriet for å havne på lista har vært at den gode melodien er i udiskutabelt fokus, og iallfall til en viss grad kan spores tilbake til sangtradisjonen lagt for våre føtter av The Beatles. Noen av sangene er dog eldre – som Buddy Hollys «Rave On» og Los Lobos vidunderlige versjon av Ritchie Valens’ «Come On, Let’s Go» – og det er sikkert ikke alle som er kjempefornøyd med at jeg har tatt med låter som Rick Astleys «Never Gonna Give You Up» eller Bananaramas «I Heard A Rumour». Dem om det. 

Jeg har valgt å begrense meg til én låt per artist, men jeg jukser selvsagt litt. For eksempel har jeg bare med en offisiell Beatles-låt, men jeg har inkludert sololåter fra alle fire, pluss en Wings-låt. Det er kanskje litt dumt å utelukke så mange åpenbare popklassikere som «The Fab Four» har på samvittigheten, men en annen potensiell spilleliste ville i grunnen vært en spilleliste med deres aller beste poplåter. Den kunne også blitt temmelig lang.

Jeg bør presisere at denne listen ikke nødvendigvis skal betraktes som definitiv. Den vil være i kontinuerlig utvidelse, og jeg vet det er mange åpenbare mangler her. Med tid og stunder vil flere fantastiske poplåter komme til, men jeg tenkte at det var på tide å publisere listen nå som så mange som 300 titler er samlet. Her er vidunderlig, tidløs musikk fra Squeeze, Marshall Crenshaw, The Beach Boys, Kirsty MacColl, a-ha, Tom Petty, Crowded House, Marti Jones, The Margarets, The Yum Yums, Restore To Past, The Four Tops, Nick Lowe, Otis Redding, Weezer, Alicia Keys, The Chesterfields, The Mamas And The Papas, The Jesus And Mary Chain, Lily Allen, Regina Spektor, Billy Bragg, Frank Hammersland, Annie, Zager & Evans, The Young Lords, Alcazar, Badfinger, Rosanne Cash, The Lotus Eaters, R.E.M., Orchestral Manouevers In The Dark, Madonna, George Michael, Nathalie Archangel, Kakkmaddafakka, Del Amitri, The Weather Station, MOON ontherun, Eurythmics, Eagles, Neil Young, Marvin Gaye & Tammi Terrell, The Hollies, The Turtles, Bertine Zetlitz, Shocking Blue og mange andre.

God popfornøyelse!

Sjekk også: Eriks lille countryskole – 10 leksjoner og en spilleliste

1 Kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.