Enkelte fødselsdager i populærmusikken er mer verdt å markere enn andre, og når Bob Dylan i dag fyller 76 år – på ingen måte et rundt tall – klinker vi til med en spilleliste med 100 strålende favoritter fra vår manns omfangsrike katalog.

Det har vært mye gnål og klynking rundt Dylans tre siste plater med sanger fra «den store amerikanske sangboken», men jeg gnåler og klynker gladelig tilbake: Vær glad for at mannen i det hele tatt gir ut plater! Han gir dem til og med ut i et tempo som får mange av hans samtidige, adskillig yngre kolleger til å fremstå som somlepaver, OG platene holder høy kvalitet. Nei, Bob Dylan er ingen Frank Sinatra, men han gjør stor ære på «Ol’ Blue Eyes» og anstrenger seg til det ytterste for å gjøre fine, velklingende tolkninger av sanger han har gjort kjent – og lykkes. På toppen av det hele turnerer han stadig, lager skulpturer og malerier, og hvem vet om han ikke også skriver noen låter innimellom? Det vil jeg i grunnen tro, men han har uansett etterlatt seg en musikalsk arv som det er vanskelig å forstå rekkevidden av.

Se også: Christopher Nielsens siste kunstprosjekt, Misfornøyelsesbar

Dylan er tydeligvis en mann som ikke har tenkt å gå av med pensjon med det første, og på sin siste plate, Triplicate, synger han altså den eviggrønne «The Best Is Yet To Come». Profetisk? Hva vet jeg!

Med det tenker jeg vi overlater ordet til Bob Dylan selv. Her er både «Like A Rolling Stone» og «The Best Is Yet To Come» samt 98 andre blinkskudd. Gratulerer med dagen, Bob!