Ingenting var sant, ingenting var ekte, synger Roger Græsberg i den splitter nye sangen «To bokstaver» som har premiere her på bloggen i dag. Det er den første singlen fra Roger Græsberg & Foreningens tredje album Årringer, som slippes sent i høst. I likhet med forgjengeren er også denne produsert av Roger sammen med Kenneth Ishak som vikler seg stadig lenger inn i det norske americanamiljøet, senest som co-produsent av Signe Marie Rustads mesterverk When Words Flew Freely.
For det første, alt føles ekte på «To bokstaver». Tekstforfatteren Roger Græsberg har for lengst plassert seg i selskapet av strålende tekstforfattere som bedriver heimstaddiktning fra traktene i og rundt Finnskogen, Elverum og Kongsvinger, som også innbefatter navn som Levi Henriksen, Erik Lukashaugen og Roy Lønhøiden. Felles for dem alle er evnen til å skrive ektefølt og troverdig om mennesker, gjerne i sameksistens med naturen, og da helst representert ved skogens mørke ro. Her er ofte store følelser i et evig kretsløp rundt temaene liv, død, kjærlighet og sorg, og alle disse låtskriverne har en nærhet og forståelse for omgivelsene som gjør at det aldri er noe å utsette på troverdigheten.
For det andre er «To bokstaver» det jeg ynder å kalle «ekte» musikk. Med klassisk bandbesetning med akustisk og elektrisk gitar, bass, trommer, samt steelgitar og litt perkusjon som ekstra krydder, og dessuten et ljomende flott kor, er dette uforfalsket, ren spilleglede festet til… øh… tape? Det er rett og slett lyden av et band som trives skikkelig godt med å spille sammen, og som gir jernet temmelig bra i brukbart høyt tempo. Roger Græsberg & Foreningen er gode på ballader. Dette er ikke en av dem.
«To bokstaver» er derimot kort og konsis, mindre enn tre minutter med deilig, seriøst iørefallende uptempo popmusikk forkledd som countryrock. Det låter som et perfekt møte mellom tidlig Eagles og tidlig Steve Earle, barskt og mykt på samme tid, velspilt og entusiastisk avlevert av et band som opererer feilfritt innen de gitte musikalske rammene. Produksjonen sørger for en udiskutabel dynamikk, og Rogers popøre har ikke vist seg så overlegent siden singlen «Lyden av hjul» fra førstealbumet Triste sanger og vals kom i 2016.
Besetningen i Foreningen er den samme som på Trøst (2018). Her er Alexander Lindbäck på plass bak trommene, og Morten Andreassens stødige bass kompletterer kompet. Roger spiller selv kassegitar, mens Krister Skadsdammen tar seg av de øvrige gitarene. Unnveig Aas korer, og hun har fått svært kyndig hjelp fra gjestene Kristine Marie Aasvang (The Secret Sound Of Dreamwalkers) og Stian Jørgen Sveen (Lucky Lips). Det er litt av et ensemble, og det låter deretter.
Hva handler så «To bokstaver» om? Kjærligheten, vel! Roger skriver om å risse inn to bokstaver og et hjerte i et tre, et gjenkjennelig bilde på evig troskap og ubesudlet kjærlighet, men siden han sliter med å finne den rette er ikke bildet ekte. Han setter veldig fint ord på ungdommelige håp og drømmer, og om sangens innhold skulle kretse rundt en løgn, betyr altså ikke det at den er mindre ekte.
Det er noe uanstrengt over Rogers avlevering av den nydelige teksten, og hvor krevende det enn kan ha vært å skrive den, virker også ordenes sammensetning fullstendig uanstrengt. Roger Græsberg er en dikter som synes å ha en instinktiv tilnærming til skrivefaget, med sangtekster som også er veldig musikalske i seg selv. Du kan høre «To bokstaver» i lenken helt nederst på siden, men først har jeg lyst til å gjengi teksten i sin helhet, bare for å understreke poenget mitt. God fornøyelse!
Jeg rissa to bokstaver inn i treet
De skulle stå til evig tid
Et lite hjerte som gjerne ville leve
Mens alle andre bare dro forbi
Mens alle andre bare dro forbi
To bokstaver kan bety så mye
Jeg tror jeg glemte både tid og sted
Og noen minner føles fortsatt nye
Og noen trær de bør få stå i fred
Mens andre trær de bør man hogge ned
Å, la meg være
Nei, ikke spør meg hvem det var jeg kommer til å nekte
Å, jeg bare lekte
Ingenting var sant, ingenting var ekte
Ingenting var sant, nei, ingenting var ekte
To bokstaver, en gutt og ei jente
Jeg lå og tenkte kveld etter kveld
Jeg så rundt meg, men det var ingen jeg kjente
Som jeg kunne skrive, så jeg skreiv ned meg selv
To bokstaver, det var alt jeg hadde
Hadde ingen bilder når jeg savna deg
Jeg var så redd, jeg var så redd for å miste
Alt jeg hadde planlagt mellom deg og meg
Alt jeg hadde tenkt og liksom sett for meg
Å, la meg være
Nei, ikke spør meg hvem det var, jeg kommer til å nekte
Å, jeg bare lekte
Ingenting var sant, ingenting var ekte
Ingenting var sant, nei, ingenting var
Å, la meg være
Nei, ikke spør meg hvem hun var, jeg kommer til å nekte
Å, jeg bare lekte
Ingenting var sant, ingenting var ekte
Ingenting var sant, nei, ingenting var ekte
To bokstaver, inn i treet
Sjekk også: 100 fete låter med jævlig kule karer
Er det bare meg som tenker på ‘Vagabond Moon’ med Willie Nile når jeg hører denne?
…og langt fra noe galt med det! ?