Iain Matthews & The Salmon Smokers
«Woodstock»
(single)
[usr 6 text=»false»]

I midten av august er det 50 år siden mer enn 400 000 mennesker valfartet til et jorde på Max Yasgurs bondegård i Bethel, New York, 70 kilometer sørvest for Woodstock. Joni Mitchell var ikke blant de mange blomsterbarna som dro til Woodstock, ei heller sto hun på scenen, men det forhindret henne ikke i å skrive sangen «Woodstock», som er blitt stående som et musikalsk uttrykk for uskylden og håpet som lå til grunn for festivalen. Ikke bare handler den om Woodstock-festivalen som pilgrimsmål, som en Edens hage for hippiebevegelsen, men den er også en tydelig protestsang mot den pågående Vietnamkrigen:

And I dreamed I saw the bombers
Riding shotgun in the sky
And they were turning into butterflies
Above our nation

Joni Mitchell ble fortalt om festivalen av sin daværende kjæreste Graham Nash, og slik lot hun seg inspirere til å skrive «Woodstock». Hun spilte den inn til sitt tredje album Ladies Of The Canyon, og omtrent samtidig spilte Nash den inn til Déjà Vu-albumet sammen med David Crosby, Stephen Stills og Neil Young, altså som «supergruppa» Crosby, Stills, Nash & Young (CSN&Y). De to versjonene kunne ikke vært mer forskjellige, Jonis original stillfaren, mystisk og eterisk, CSN&Ys versjon bitende, elektrisk og hard. Og, selvsagt, med harmonier til å besvime av.

Meanwhile, in the UK… Iain Matthews har nylig takket for seg som et av originalmedlemmene i Fairport Convention og er i gang med sitt første album med sitt nystartede band Matthews Southern Comfort. Matthews hadde kjøpt Ladies Of The Canyon og falt pladask for «Woodstock» som han foreslo å spille inn til albumet. Imidlertid måtte han – i likhet med CSN&Y – fjerne seg fra Jonis arrangement. Han klarte ikke nå de samme høye tonene som henne og uttalte at han var engstelig for hennes reaksjon. Det hadde han ikke trengt. Hun ga sitt godkjentstempel og sa til og med at hun foretrakk Iains versjon. Historien har dessuten gitt Iain all den heder han fortjener, i og med at hans versjon ble den desiderte hitversjonen.

49 år senere og i tide til 50-årsjubileet for Woodstock-festivalen, har Iain Matthews spilt inn sangen «Woodstock» på nytt. Og det har han ikke gjort hvor som helst eller med hvem som helst, men faktisk i Halden sammen med det utmerkede bandet The Salmon Smokers, frontet av multiinstrumentalisten Freddy Holm. Resultatet er blitt atter en annerledes, og helt fantastisk, versjon, av en av hippiebevegelsens mest definerende sanger. Ikke vet jeg det med sikkerhet, med tanke på at jeg ble født i 1966 og følgelig var litt ung til å være et ekte blomsterbarn, men jeg vil tro at 73 år gamle Iain har fått seg en seriøs tur ned memory lane og at det må ha vært en følelsesladet opplevelse å spille inn sangen på nytt.

Men hvordan kom nå samarbeidet mellom Iain Matthews og The Salmon Smokers i stand? Da må vi et år tilbake i tid, til da Iain ble booket til konserter i Oslo, Halden og en hage på Kampen (les om sistnevnte konsert her og se video av nydelige «Ballad Of Gruene Hall»). Her var min gamle venn og kollega Tom Skjeklesæther med i kulissene og la til rette for at The Salmon Smokers fungerte som backingband på disse konsertene. En av sangene de øvde inn – ikke spesielt overraskende – var «Woodstock», i et nydelig, luftig arrangement signert Freddy Holm i samarbeid med Iain, som kort oppsummert ga sangen nye vinger.

Nå er den spilt inn «på ordentlig», med Iain Matthews og The Salmon Smokers, og den er første single ut fra det kommende albumet som har fått arbeidstittelen Really? Inntil videre blir ikke «Woodstock» i ny versjon tilgjengelig i strømmetjenester, men den kan høres eksklusivt her på bloggen, i tillegg til at NRK har fått den til sine arkiver og forhåpentligvis vil spille den en del i forbindelse med det store Woodstock-jubileet.

Det er ganske utrolig å høre hvordan den nye versjonen skiller seg fra de tre eksisterende – i tillegg selvsagt til bøtter og spann av mindre kjente versjoner. Det er et arrangement og en innspilling fullt av romklang og luft, vakre harmonier og lekre detaljer. Freddy Holm briljerer med en syrete gitarsolo og er også ansvarlig for det som er av keyboards, Omar Østli bidrar også på gitar, mens den stødige rytmeseksjonen bestående av Finn Tore Tokle (bass) og Eivind Kløverud (trommer) viser en behersket tilbakeholdenhet som gir sangen dens grunnmur. Hovedpersonen selv Iain Matthews synger med en overbevisning som får lytteren til ikke bare å forstå hvordan Woodstock-festivalen var viktig i musikalsk betydning, men også kulturelt og politisk. Woodstock var på sitt vis like mye en bevegelse som en festival, og Iain synger i dag med en autoritet han ikke var i nærheten av å besitte for 49 år siden. Jeg skal ikke si at den nye versjonen nødvendigvis er bedre enn hverken Matthews’ første versjon, Joni Mitchells original eller CSN&Y-versjonen, men jeg tror ingen vil være uenige når jeg sier at den er knakende god.

«Woodstock» er og blir en eksepsjonelt velskrevet låt, og den har ikke mistet et fnugg av sin opprinnelige kraft. Det hører med til historien at Iain nærmest ble presset til å spille den inn på nytt i forbindelse med det nye albumet, men også at han i ettertid er svært glad for at han lot seg overtale. Hans kones umiddelbare reaksjon var å ty til tårene og fortelle ham noe i retning av at han aldri har gjort noe bedre. Og Iain Matthews er en mann som har utgitt mer enn de fleste, rundt regnet 80 plater, hvorav svært mange dessverre ikke er tilgjengelig på strømmetjenester. Og han viser altså at han i en alder av pene 73 år stadig er relevant som en artist. Det er bare å glede seg til resten av albumet.

PS! Tirsdag 2. juli spiller Iain Matthews sammen med The Salmon Smokers i Halden, der de er spesielt invitert av Robert Plant til å varme opp før han entrer scenen på Fredriksten Festning.

Sjekk også: Historien om sommermusikken