Crowded House er ikke lenger bare «crowded», det er stappfullt av godbiter som kompletterer bildet av det kanskje beste gitarbaserte popbandet som har eksistert siden The Beatles’ velmaktsdager. Ja, jeg liker å ta i noen ganger, men Crowded House på sitt beste er så sykt, sykt bra at jeg knapt skjønner hvordan det er mulig. Sanger som «Better Be Home Soon», «Chocolate Cake», «Don’t Dream It’s Over», «Something So Strong», «Into Tempation», «Nails In My Feet», «Fall At Your Feet», «Recurring Dream», «Weather With You» og en haug andre er for meg en type moderne klassikere jeg ikke klarer meg uten. Crowded House er omtrent like nødvendig for meg som luft.

Nå er samtlige av bandets syv album – Crowded House (1986), Temple Of Low Men (1988), Woodface (1991), Together Alone (1993), Time On Earth (2006) og Intriguer (2012), samt «oppsamlingsplaten» Afterglow (1999) – utgitt i lekre deluxeutgaver i DVD-format med en bonusdisk per plate, bok og hele sulamitten. Hver bonus-CD er stappfull av demoinnspillinger, livespor, rariteter og generell stas, og samlet sett utgjør disse syv utgivelsene en skattkiste av dimensjoner.

I sakens anledning har jeg skrevet en artikkel for Universal Music der jeg kort går gjennom hver av platene og for øvrig prøver å si noe blant annet om Neil Finn som låtskriver. Hele artikkelen kan du lese her.