Det er muligens å smøre tjukt på å si at du ikke skulle ha hørt disse sangene. Svært mange kjenner a-has katalog ut og inn, men det er nok også mange som meg; som kun har et mer eller mindre intimt forhold til trioens to første album, Hunting High And Low (1985) og Scoundrel Days (1986). Fra og med tredjealbumet Stay On These Roads (1988) og ut har det i stor grad vært singlene som har fått oppmerksomheten.
Årsaken til at jeg omsider har valgt å gjøre noe med situasjonen er at jeg leste Sondre Lerches nydelige essaysamling Alle sanger handler om deg for en tid tilbake (sjekk anmeldelsen her) og leste om det pasjonerte forholdet han hadde til a-ha og musikken deres da han vokste opp. Her skriver han om hvordan det på Stay On These Roads-platen er albumsporene som «best illustrerer a-has ambisiøse, undervurderte kapasitet», og hvordan det på oppfølgeren East Of The Sun, West Of The Moon (1990) var «vekk med syntetiske trommelyder og tvungent frieri, inn med tungsinn og organiske vibber».
Sondre refererer til noen av sine tidligste, sterkeste og ikke minst mest formative musikalske inntrykk. Han var bare barnet, og de fem platene fra a-has første åtte år er de han konsentrerer seg om i teksten. Jeg ble ikke så rent lite nysgjerrig etter å prøve å forstå hva Sondre hadde hørt som jeg selv inntil da mer eller mindre hadde valgt å ignorere, altså muligheten for at a-ha er adskillig mer enn et heldig utvalg hitsingler og to gode album. Og det må jeg si, gjemt bort på de forskjellige platene er et vell av gode låter som forteller en parallell a-ha-historie, en historie jeg ikke hadde notert meg og som bør oppleves av flere enn meg.
Jeg har satt sammen en spilleliste med 30 nydelige «deep cuts» fra a-has katalog. Det er sanger som overrasker meg med sin melodisikkerhet, sine ambisjoner og sin vilje til å skape noe vakkert. Låter som «Solace» (fra Lifelines, 2002), «What There Is» (fra Foot Of The Mountains, 2009) og «Forest Fire» (fra Cast In Steel, 2015) viser også at det ikke bare er i første del av karrieren a-ha har skapt musikk med stort hitpotensial. Gjennom krevende senere plateinnspillinger har Morten Harket, Magne Furuholmen og Paal Waaktaar-Savoy til tross for sine veldokumenterte samarbeidsproblemer fortsatt å lage popmusikk mange av deres kolleger nok kunne vært villige til å ofre både en arm og et bein for.
For å gi spillelisten en helhet har jeg valgt å ta med også et par albumkutt hver fra Hunting High And Low og Scoundrel Days, selv om de måtte være mer enn velkjente, inkludert min evige a-ha-favorittlåt «Living A Boy’s Adventure Tale». I tillegg til de 30 strøkne låtene har jeg valgt å runde av med Unplugged-versjonen av «Take On Me» fra 2017 som tilfører bandets desidert største hit en ny og overraskende fin dimensjon som noe tilnærmet en ballade. Av en eller annen mystisk grunn er ikke 2005-utgivelsen Analogue tilgjengelig på strømmetjenestene, og derfor er den heller ikke representert på spillelisten.
Som innledningsvis nevnt er det selvsagt mange som vil kjenne disse sangene godt, men jeg håper og tror denne listen vil inneholde en og annen hyggelig overraskelse for de fleste. Selv ble jeg iallfall skikkelig slått ut av å oppdage hvilke skatter som åpenbarte seg da jeg begynte å lete – og lytte. God fornøyelse!
Sjekk også: Verdens beste spilleliste
Det gleder meg veldig å se «Afternoon High» og «Oranges on Appletrees» fra «Lifelines», fra platen som det fint går an å hevde at er deres beste album. To veldig fengende spor. Det mest fascinerende er at hele bandet aldri var i studio samtidig da platen ble spilt inn. Som Jan Omdal sier det i boken om bandet: «Disse gutta lager god musikk på tross av kjemien innad, ikke på grunn av». Tenk hva de kunne fått til hvis de virkelig hadde hatt lyst til å jobbe sammen en gang?
Ja, tenk om! Vi får i det minste være happy for at de fremdeles lager a-ha-plater fra tid til annen. 🙂