Country Heroes
«Factory Blues»
(Safe & Sound Recordings)
[usr 6 text=»false»]

Hvor bra det enn står til med norsk americana (samlebetegnelse for amerikansklydende musikk som dekker et utvidet countrybegrep) som bevist av Darling West, Silver Lining, Signe Marie Rustad, Bendik Brænne og en haug andre dyktige artister, er det ikke fullt så mange som målbærer mer rotekte honky tonk- eller Bakersfield-country. Der kommer Country Heroes inn i bildet, et usedvanlig kremlag av stødige musikere, frontet av den briljante sangeren og låtskriveren Jørund Vålandsmyr.

I januar i fjor slapp de det strøkne debutalbumet Southern Insecurity, men de hviler ikke på laurbærene. Fredag er det duket for «Factory Blues», første smakebit fra bandets kommende album Honky Tonk Tears (slippes 13. april). Det er en klassisk arbeidersang om livet på fabrikken (eller tilsvarende), som tilhører en lang tradisjon innen countrymusikken spesielt og populærmusikken generelt. Gode eksempler er Merle Haggards «Working Man Blues», Lee Dorseys «Workin’ In The Coal Mine» og Alan Jacksons «It’s Five O’Clock Somewhere». Det handler gjerne om å bite tenna sammen og holde ut til det er helg, og hvordan det arter seg da er også godt behandlet i sanger som Tom Waits’ «(Looking For) The Heart Of Saturday Night» og Bruce Springsteens «Out In The Street».

Når Jørund Vålandsmyr nå har skrevet om sine egne erfaringer gjør han det med skarp observasjonsevne og betydelig humor. Han vet at det ikke er noen spøk å jobbe på fabrikk, og teksten til «Factory Blues» kan spores noe sånt som 20 år tilbake i tid, til den gang han og kollegene ved det nå nedlagte varelageret Ottersland utenfor Arendal pakket varer til Hakon Gruppen.

Les også: Ti fantastiske tekster

Jeg har en mistanke om at det ikke er en jobb han savner, men han skildrer miljøet og kollegene på en varm og følsom måte, og gir lytteren en tydelig stedsfølelse allerede i åpningsverset:

It’s morning at the factory
As the workers punch in in harmony
And the nightshift has come to an end
In comes the next group of hardworking men

Utover dagen er det samling ved kaffemaskinen med sigaretter og juging og dårlige vitser og en sjef som er en ekte møkkamann:

And they work for the Texan who sits there in his Stetson
Never seem to care ‘bout nothing but his income
But their getting that job done faster than anyone
That’s the way this factory rolls

– Sjefen hadde ikke stetsonhatt, men han var ganske bossy, understreker Jørund som visse kunstneriske friheter til tross har skrevet en sannferdig historie om sin gamle jobb. Selve melodien er klassisk, gitarbasert country, beslektet med Merle Haggard, Dwight Yoakam og en haug andre, effektivt og kontant fremført av noen av landets stødigste musikere innen sjangeren: Daniel Vidarson Gullien spiller gitar og Tore Blestrud trakterer pedal steel, mens kompet besørges av Ivar Brynildsen på bass og Bjørn Haglund på trommer. Det er tight og stramt og uhyre effektivt.

Sjekk også: Har Borgar Storebråten utgitt årets beste debutalbum?

Som jeg har påpekt før er dette et band som får det til å skinne av Jørunds låtmateriale. Skal vi dømme ut ifra hvordan «Factory Blues» låter kan vi også trygt si at melodisansen hans er intakt. Det er all mulig grunn til å se frem til albumrelease i april.