Mitt eneste møte med Leonard Cohen som gikk bort 7. november, anstendige 82 år gammel, fant sted da jeg skulle overrekke den store, lille mannen en praktutgave av Snorre-sagaen i anledning av at hyllestalbumet Cohen på norsk: Hadde månen en søster hadde solgt i bøtter og spann, eller sagt på en annen måte, i et antall jeg ikke er i stand til å huske. Det var iallfall snakk om mange plater. Utgivelsen fant sted høsten 1993, og Hadde månen en søster nådde en imponerende 2. plass på VG-lista. Det var da også sterke krefter som sto bak. Plateselskapet var Kirkelig Kulturverksted som på den tiden ikke kunne gjøre noe galt. Så godt som alt Erik Hillestad og co. ga ut solgte bra og fikk fine anmeldelser. De 12 sangene på platen var gjendiktet til norsk av Håvard Rem, og de seks artistene som sang to hver – utelukkende kvinner – var Kirsten Bråten Berg, Claudia Scott, Kari Bremnes, Kristin Solli, Sidsel Endresen og duoen Somebody’s Darling. Backingbandet var CC Cowboys, for anledningen utvidet med Lasse Hafreager, Bugge Wesseltoft og Jeff Wasserman.

Et sterkt lag som laget en sterk plate der altså, og jeg var utpekt til å overrekke den nevnte takknemlighetsgaven til hovedpersonen selv. Det var et kort, men hyggelig møte. Hvor glad han ble er vanskelig å si, men boka var lekker, og som det kultiverte mennesket Cohen var tror jeg nok han satt pris på både den og gesten.

Sjekk også: Spilleliste med mine favoritter fra Cohen selv

Nå er han ikke blant oss lenger, men som det så klisjéfylt heter så lever musikken videre. Jeg har satt sammen en spilleliste med andre artisters versjoner av sangene hans, inkludert de seks fra Hadde månen en søster-utgivelsen. Det er for øvrig ikke til å unngå at flere sanger kommer i flere versjoner. «Bird On The Wire» er her i hele syv versjoner, og «Suzanne» i fem. Også mange andre sanger som «First We Take Manhattan», «Hey, That’s No Way To Say Goodbye», «Famous Blue Raincoat» og uunngåelige «Hallelujah» dukker opp i flere tolkninger, alle veldig fine.