Min kone Helle og jeg er på vår ørtende ferie i Cadaques, en forholdsvis søvnig fiskerlandsby i Katalonia, nær grensen til Frankrike. Hit har vi dratt i årevis, etter å ha jobbet oss sakte, men sikkert nedover fra franske Côte d’Azur. Etter at vi fant vår definitive ferieperle her, har det blitt færre turer til middelhavsdestinasjoner i Frankrike, Italia og Hellas, men alle disse stedene har en slags udefinerbar musikalsk tone. Det er denne vi i fellesskap har prøvd å finne på denne spillelisten.

Kriteriene er vage: Aller helst skal sangene ha en smak av 60-tallet og gjerne kunne assosieres med datidens filmer spilt inn i technicolor. Et snev av James Bond her og Pink Panter der, en yé-yé-pike her og en smørsanger der. Vi ser for oss glitter og stas i Monte Carlo eller San Remo, unge kvinner og menn i badetøy i St. Tropez og – nytt av året – en liten opplevelse vi hadde her i Cadaques med orkesterplass fra verandaen i leiligheten vi leier:

Det er sen aften, mørket har senket seg, en enkel middag er for lengst spist, og vi sitter og ser lysene fra byen og hører stemmene til andre feriegjester som spaserer forbi med hvert vårt glass vin. Det hele er riktig så idyllisk. Men så… Vi får øye på en lekker lystbåt på vei mot kaia nedenfor oss, og etter hvert som den nærmer seg blir lyden av Julio Iglesias’ velkjente stemme gradvis høyere. Skipperen, en eldre herre med panamahatt, rosa linskjorte og khakishorts, manøvrerer mesterlig inn mellom to gummibåter og får hjelp av en forbipasserende mann til å fortøye.

Nå er lyden av en ny Julio Iglesias-låt der (spør ikke hvilken, vi er langt ifra eksperter), og en noe yngre kvinne i flagrende sommerkjole viser seg å være båtens ene passasjer. Hun er ikke ung hun heller, men ser ut til å kunne være rundt de 50 der han nok nærmer seg 70. Vi har å gjøre med en lokal Don Juan, en libertiner av format, som vet hva han driver med. De to danser tett til Julio Iglesias til langt på natt, på langt nær edrue, og vi kan bare forestille oss hva som skjer under dekk når de er trette i bena.

Derfor har Julio Iglesias en åpenbar plass på denne spillelisten, sammen med andre spanske, franske, italienske og greske artister. Men ikke bare det. Her har vi også funnet plass til briter, irer, amerikanere, kanadiere, chilenere, svensker og nordmenn, alle med en lyd eller tone som på forskjellige vis minner oss om Middelhavet. Vi er stort sett enige om samtlige valg på den endelige listen som nå teller 41 sanger, men noen favoritter som har vært tvilstilfeller har røket. Noen ganger har vi vært helt enige, andre ganger har tvilen hos en av oss ført til at sangene er utelatt fra den endelige listen. Kun én sang har jeg insistert på å ha med, til tross for Helles iherdige protester, den spanske 60-tallsduoen Duo Dinamicos herlige «Resisteré» som jeg ble kjent med da den ble brukt som utgangslåt i Pedro Almodovars nydelige film ¡Átame! (Bind meg, elsk meg!) fra 1989. Jeg synes den passer helt utmerket også som utgang på denne listen.

Før den tid får du imidlertid deilige og tidvis cheesy låter med blant annet Dean Martin, Koop og Ane Brun, Shirley Bassey, Mary Hopkin, Luz Casal, Lucho Gatica, José Feliciano, The Style Council, Bruno Martino, Demis Roussos, Peter Sarstedt, The Divine Comedy, Peter Sellers og altså Julio Iglesias, i tillegg til mange flere. Det er bare å ønske fortsatt god sommer fra oss i Cadaques!

Sjekk også: Historien bak sommermusikken – med tidenes spilleliste