Jeg har alt kåret årets beste album, anført av Everything But The Girls enestående gode comeback Fuse, men som oftest er listen over årets beste låter ganske annerledes. Enkelte artister figurerer likevel både på album- og låtlistene mine, men i år som ellers er sistnevnte noe mer poporientert, slik for eksempel første- og andreplassen er gode eksempler på.

Like forbanna vanskelig er det dog å rangere årets beste låter som det er å rangere årets beste album, og det har vært mye fart opp og ned på lista for mange av dem som til slutt havnet på min personlige Topp 20-liste fra 2023. I det lyset kan man vel trygt kalle lister som denne kontroversielle også. Det finnes sannsynligvis ikke et menneske som vil være enig i alle valgene. I likhet med albumlisten er også låtlisten utvidet med 40 titler som ikke er rangert. Der finner vi størrelser som The Beatles og Blur som ikke nådde helt opp, og det sier i grunnen ganske mye om kvaliteten på de 20 som gjorde det, synes jeg.

Det er duket for en kort gjennomgang av årets ti aller beste nye sanger, rangering av de neste ti, og dernest en alfabetisk oppramsing av 40 sanger jeg heller ikke har klart meg uten i 2023. Helt nederst på siden finner du en spilleliste med alle 60, og den er åpenbart skikkelig fin! God fornøyelse og, til alle de flotte artistene, takk for musikken!

  1. Monica – «Da hele himmelen var en Munch»
    En gang i tiden – i 2012, for å være presis – deltok Monica (Johansen) med sangen «You And I» i den norske Melodi Grand Prix-finalen under artistnavnet Minnie-Oh, men av forskjellige årsaker gikk ikke det karriereløpet så bra. I 2023 er hun gjenfødt som Monica og har sluppet den sangen som har gjort desidert størst inntrykk på meg de siste 12 månedene. «Da hele himmelen var en Munch» er en jublende fin poplåt, riktig så dansbar og ikke minst sjukt fengende med en dypt personlig og dessuten ganske morsom, løssluppen og forsiktig hedonistisk tekst. Den ble utgitt som første smakebit fra det fine albumet Alltid litt modig, alltid litt redd, men hvor gode låter det enn inneholder, er det ikke mulig for noen av dem å overgå denne. «Da hele himmelen var en Munch» er selve ordbokdefinisjonen på hva en god poplåt skal være.
  2. Nils Bech med Bjørn Eidsvåg – «Vi to»
    Denne er ikke mye svakere enn førsteplassen, la det være sagt med en gang. Den overraskende duetten med Bjørn Eidsvåg på Nils Bechs album med duetter om kjærlighet mellom menn (unntatt tittelkuttet som også er inkludert som duett med Frida Ånnevik som neppe kan beskyldes for å være mann) Jeg elsker han, er albumets soleklart beste låt. Årsakene er flere, og den mest åpenbare er hvor god selve sangen er i seg selv, men noe som også gjør inntrykk er å høre furete og værbitte Eidsvåg i møte med Bechs tilnærmede falsett. Den kontrasten bør det være mulig å tappe på flaske og selge for svært gode penger. «Vi to» er et popelektronisk mesterverk av en sang, og som popmusikk betraktet står den ikke mye tilbake for «Da hele himmelen var en Munch».
  3. Thom Hell – «Keep Playing»
    Årets mest besnærende komposisjon tilhører Thom Hell og er det store klimakset på hans bortimot geniale 12. album A Pleasant Life (nummer to på albumlisten). «Keep Playing» åpner pent og pyntelig med forsiktig gitar og lag på lag av harmonistemmer som fremmer en bønn om at alle må fortsette å synge sine sanger og spille sin musikk, før et piano glir inn og gir litt mer farge. Freden råder en kort stund, og så, når Thom Hell begynner å synge på den korte teksten for andre gang, kommer et drønn, et musikalsk jordskjelv, og sangen forvandles til et blytungt monster, en blanding av Queens mektige «The Show Must Go On» og betydelige mengder Godspeed You! Black Emperor og Sigur Rós i hver ende av den soniske skalaen. Dette har ingenting med hitsingler å gjøre, men det er heller ikke et kriterium for å figurere på denne listen om noen levde i den villfarelsen.
  4. Ben Folds – «Kristine From The 7th Grade»
    Denne er også fryktelig langt unna alt som har med hitmateriale å gjøre. Fem og et halvt minutter lange, svulstige pianoballader med strykerkvartett, som handler om hvordan gamle klassevenninner med årene forvandles til paranoide nettroll har aldri vært oppskriften på store slagere, men det betyr ikke at slike sanger er uten verdi. Tvert imot. Dette soleklare høydepunktet fra Ben Folds’ første plate på åtte år er melodiøs inntil det idiotisk perfekte med en tekst som rommer sannheter flere kunne hatt godt av å høre i denne merkverdige, polariserte verdenen vi befinner oss i. Hadde mennesker bare kunnet snakke sammen…
  5. Peter Gabriel – «Four Kinds Of Horses»
    Enda en sang som neppe kan kalles klassisk popmusikk, men som er helt uunnværlig, både i et pop-perspektiv og i ren kunstnerisk forstand. Peter Gabriels nye album i/o er oppsiktsvekkende bra og havnet på fjerdeplass på albumlisten min, og aller best er nesten syv minutter lange «Four Kinds Of Horses». Den sklir rett inn blant de beste sangene han noen gang har gjort (Topp 15 eller noe, vil jeg tro), ikke minst på grunn av det siste partiet på to og et halvt minutt som er et prakteksempel på at musikk er det fineste kunstuttrykket av alle. Dette er noe du kjenner i hele kroppen.
  6. Romy – «Did I»
    Av de ti låtene på Mid Air, den strålende solodebuten (femteplass på albumlisten) til Romy Madley Croft fra The xx, er fire utgitt som singler, og utrolig nok er ikke den aller beste blant disse. «Did I» fører oss rett inn i den mest dansevennlige popmusikkens vidunderlige verden. Det er «kjølig», elektronisk, utspekulert fengende og melodisikkert samtidig som det er rytmisk og suggererende på en veldig kul måte. Skulle vært en hit, denne!
  7. Everything But The Girl – «Run A Red Light»
    Everything But The Girl ga ut årets beste album Fuse, og her viser Ben Watt og Tracey Thorn hele veien at de har svart belte i å skrive gode låter. Av de ti sporene på platen er «Run A Red Light» min favoritt, men det er bare så vidt det er mulig å peke ut én. Så å si alle sangene herfra er mesterverk i seg selv, men den lavmælte stemningen i «Run A Red Light» er vanskelig å overgå.
  8. Ingrid Lovise – «Straight Up My Alley»
    Norske Ingrid Lovises musikk befinner seg kanskje ikke milevis unna Taylor Swift, men når trakk det ned liksom? Det sagt har Ingrid Lovise til de grader sitt eget uttrykk og sin egen identitet, og hennes svært vellykkede andrealbum Eyes Wide Open er – i likhet med debuten Half Of Her Heart – And The Other Part – mer enn anbefalelsesverdig. Aller best er den up tempo, superfengende «Straight Up My Alley» med sin sløye vokalavlevering. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt denne, og jeg har slett ikke gitt meg ennå.
  9. Bigbang – «Cowboyboots & Speedos»
    Du vet du ikke nødvendigvis er kandidat til en SKUP-pris når din nest største journalistiske bragd i 2023 er å overtale Bigbang-kaptein Øystein Greni til å posere i cowboyboots og Speedos i Kapital. Det var likevel utrolig kult at han gjorde det, og det ble veldig tøft på trykk. Inspirasjon til ideen kom åpenbart fra dette supergroovy sporet fra Bigbangs plate av året, Le Californie, der trioen er mer tilbakelent og avslappet enn jeg kan huske å ha hørt dem på plate tidligere. Det har for øvrig vært et meget godt Bigbang-år der samarbeidet med festbandet Tigerstate har gitt ekstra vind i seilene, og Øya-konserten kanskje var et høydepunkt for både Greni, bassist Nicolai Hængsle og trommeslager Olaf Olsen.
  10. Teenage Fanclub – «I Will Love You»
    Det er ikke mange forunt å skrive en inderlig kjærlighetserklæring og kombinere den med tung sivilisasjonskritikk, men Teenage Fanclubs popgeni Raymond McGinley har lykkes med akkurat det på dette mektige nummeret fra skottenes nyeste plate, utsøkte Nothing Lasts Forever. Når du tror du har hørt en bortimot perfekt popplate og bare er klar for siste låt, kommer lyden fra en enkel kassegitar glidende inn og åpner et instrumentalparti på nesten to minutter før McGinley begynner å synge. Det er en lang og dvelende og ikke minst latterlig vakker sang med vokalharmonier til å dø for, og tekstlinjer som du ikke hører hver dag: «I will love you until the flags are put down and the exceptionalists are buried under the ground, I will love you until the bigots are gone, after they apologize for all the harm that they’ve done». Da har du å gjøre med livslang kjærlighet og vel så det. Popmusikk kan som vi forstår være så mangt, og «I Will Love You» er en kløktig plassert avslutningslåt som får deg til å tenke noe sånt som «hmmm, er det flere sanger som er like smarte som denne – la meg sjekke» og sette på platen fra start igjen.
  11. Ash – «Race The Night»
  12. Aurora – «Your Blood»
  13. Molly Burch – «Beauty Rest»
  14. Hamish Hawk – «Think Of Us Kissing»
  15. Marte Eberson – «While My Baby Sleeps»
  16. Belle & Sebastian – «I Don’t Know What You See In Me»
  17. Trygve Skaug – «Redd»
  18. Tom Roger Aadland – «Ikkje der du leite»
  19. Depeche Mode – «Ghosts Again»
  20. Blomst – «Økernsenteret»

Hederlig omtale (i alfabetisk orden):

Hannah Aldridge – «Portrait Of The Artist As A Middle Aged Man»
The Beatles – «Now And Then»
Blur – «The Narcissist»
Bendik Brænne – «Hurts So Good»
Cabane feat. Sam Genders – «Dead Song, Pt. 1»
Grian Chatton – «Bob’s Casino»
Country Heroes feat. Sophie O’Dell – «Edge Of The Sun»
Dexys – «I’m Going To Get Free»
Dina Ögon – «Berget»
Thomas Dybdahl feat. Lera Lynn – «Dust From A Gold Mine»
Signe Eide – «Passenger»
Eir – «Med ulik avstand ser vi samme sol»
EL/NeUe – «Jeg låner setninger av en annen» (Catwalk Music Remix)
Haakon Ellingsen – «Fields Of Heather»
Embla And The Karidotters – «(I’ll Never Love You) Like I Should»
Gorillaz feat. Adeleye Omotayo – «Silent Running»
Levi Henriksen & Babylon Badlands – «Så lenge sola står opp over festningen»
William Hut – «Stand Up Tall»
Ida Jenshus – «Only Kindness Matters»
Jonathan Floo & Namsfogden – «X’en din é en demon (3:13)»
Henning Kvitnes – «Sommeren i den gule Kadetten»
Lady Friend – «Remember Like I Do»
Laufey – «Letter To My 13 Year Old Self»
Erik Lukashaugen – «Skogblues»
Moonpedro & The Sinking Ship – «Home Again, Captain»
Jason Mraz – «I Feel Like Dancing»
Kine Nesheim – «Tar nok litt tid»
9 Grader Nord – «Viduppu»
Malin Pettersen feat. Bergljot Bjella – «Cry If I Want To»
Phoenix feat. Léon Larregui – «Artefact»
Sam Smith – «I’m Not Here To Make Friends»
Chris Stapleton – «Think I’m In Love With You»
Synne Sørgjerd – «Hold deg unna Oslo»
Thomas Walsh – «A Good Day For Me»
Wednesday – «Chosen To Deserve»
Fay Wildhagen & SKAAR – «Når himmelen faller ned»
Jonathan Wilson – «The Village Is Dead»
Lars Winnerbäck – «Rosor & Champagne»
Jaime Wyatt – «Love Is A Place»
Ole Johannes Åleskjær – «What’s Up, Upper Tune?»