Den «umulige» oppgaven med å kåre årets beste låter – og album – er unnagjort. I år er jeg muligens litt tidlig ute, for det står vitterlig noen uker igjen før 2019 er forbi. Jeg tar likevel sjansen på at den beste musikken er utgitt, og jeg er om ikke annet helt sikker på at årets beste låt ble utgitt så tidlig som 31. mai og at den ikke blir slått på oppløpssiden. Ingen – og da mener jeg ingen – har vært i nærheten av å skrive og spille inn noe like monumentalt flott som Signe Marie Rustad. Jeg mer enn antydet det da den kom, og jeg fikk rett; «Die With Your Boots On» er årets låt i 2019.

For andre år på rad vil fraværet av særlig mye «listepop» være merkbart i min kåring av årets beste låter. Jeg vet det kan få meg til å fremstå som en sur, gammal gubbe, men jeg synes altså ikke dagens hitmusikk er noe særlig å mase med. Jeg er i utgangspunktet en stor tilhenger av «publikumsvennlig» popmusikk, men med unntak av Daniel Kvammen og Eva Weel Skrams «Einsam i lag», Anna Of The Norths «Dream Girl», Taylor Swifts «You Need To Calm Down» og Oscar Troys «We Dance» er den fraværende fra min Topp 50-liste.

Det betyr på den annen side at det er bedre plass til mer «seriøs» musikk, et uttrykk jeg dog benytter med en viss skepsis. Jeg har vanskelig for å kategorisere det ene som mer seriøst enn det andre, da jeg synes det fort glir over i elitisme og selvgodhet, men jeg foretrekker likevel en «litterær» sang som The Delines’ «The Imperial» fremfor Shawn Mendes og Camila Cabellos «Señorita». Jeg forstår riktignok hvorfor sistnevnte i motsetning til førstnevnte ble en gigahit i 2019 – den er catchy – men den når ikke inn blant mine favoritter.

Når det gjelder selve rangeringen blir den selvfølgelig mer og mer vilkårlig jo lenger ned på listen vi kommer. At «Die With Your Boots On», Malin Pettersens «Pause» og Vampire Weekends «This Life» innehar pallplasseringene er jeg ikke i tvil om, men at Sløtface’ «Telepathic» er på 18. plass og dermed bedre enn Ila Autos «Irene» på 22. plass er jeg egentlig ikke sikker på i det hele tatt. For ikke å snakke om Destroyers «Crimson Tide» på 44. plass kontra Patrick Watsons «Here Comes The River» på 48. plass. Det kunne antagelig også vært omvendt om jeg hadde satt opp listen en annen dag enn det jeg gjorde, og ikke hadde det spilt noen rolle heller.

La meg også nevne at hele 35 av 50 sanger er norske. Det er ikke det samme som å si at norsk musikk er bedre enn internasjonal musikk, men det betyr at hovedvekten av den musikken jeg spiller er produsert her til lands. Lister som denne er uansett subjektive av natur, og min Topp 50 er ikke ment som fasit på noe annet enn hva jeg personlig har satt størst pris på i 2019.

Nok prat, over til listen. Du finner lenker til musikken nederst på siden, både i Spotify og Tidal. Takk til alle de fantastiske artistene som har gjort 2019 til en fest.

Sjekk også: Årets beste album 2019

    1. Signe Marie Rustad – «Die With Your Boots On» – Jeg har skrevet og sagt så mye om denne sangen at jeg står i fare for å gjenta meg selv, men det får stå sin prøve. Med «Die With Your Boots On» har Signe Marie Rustad skrevet sitt livs sang, en sang som er så bra at jeg seriøst mistenker høyere makter for å ha hatt en finger med i spillet. Det vi har å gjøre med her er en storslått ballade som står i dyp gjeld til 70-tallet og artister som Linda Ronstadt, Jackson Browne og Warren Zevon, en sang som er nydelig produsert og arrangert med en naken tilbakeholdenhet som på paradoksalt vis gjør den til en storslått triumf. «Die With Your Boots On» er en gave til musikken og dens kraft, likeledes som det er nettopp disse tingene den handler om, et fem minutter langt mesterverk av en komposisjon.
    2. Malin Pettersen – «Pause» – Jeg brukte ordet «naken» for å beskrive tilbakeholdenheten i «Die With Your Boots On», men er det én sang dette ordet virkelig beskriver er det Malin Pettersens tankevekkende «Pause». Armert med kassegitar og ingenting annet spilte Malin inn en samling sanger som ble til det digitale minialbumet Alonesome i 2019, anført av denne singlen. Det alvorlige temaet – frykten for demens og å glemme dem man elsker – blir tydeliggjort på en overrumplende måte med et så nakent arrangement som dette. Malin har ingen verdens ting å gjemme seg bak – hvilket også var hensikten med hele prosjektet – og kunne sannsynligvis rørt en Pol Pot eller Djengis Khan til tårer med sin enestående og fullkomment overbevisende avlevering.
    3. Vampire Weekend – «This Life» – At en så spretten og «glad» låt som «This Life» kan romme et budskap om utroskap og kjærlighet som råtner på rot er et paradoks som er den perfekte popmusikk verdig. Vampire Weekends frontmann Ezra Koenig skrev sangen sammen med den kanadiske rapperen iLoveMakkonen som opprinnelig brukte refrenglinjen «you’ve been cheating on, cheating on me, I’ve been cheating on, cheating on you» i sin 2014-låt «Tonight», og den britisk-amerikanske stjerneprodusenten Mark Ronson som bidro med basslinjen. Det ble så skrudd sammen til årets mest fengende, calypsoinspirerte poplåt og høydepunktet på Vampire Weekends første album på hele seks år.
    4. The Needs – «Summerbore» – Den beste sommerlåta i 2019 kom fra supergruppen The Needs med Bendik Brænne og broren Mattis Brænne Wigestrand samt Maciek Ofstad (Kvelertak), Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna) og Knut-Oscar Nymo (Oslo Ess). Det er en hardtslående enhet, og «Summerbore» er den perfekte poppunklåt, umiddelbart fengende og med bøttevis av positiv energi.
    5. Giske – «The Fairground Song» – Om Rune Berg har skrevet bedre låter enn «The Fairground Song» etter at The Margarets takket for seg i 2008 skal være usagt, men han har iallfall ikke skrevet en sang som er mer lik The Margarets slik det låt i bandets velmaktsdager. «The Fairground Song» er popmelankoli på sitt aller beste fra bandet Giske som er identisk med tre femtedeler av The Margarets, inkludert vokalist Alex Rinde og perkusjonist og tusenkunstner Ronnie MAG Larsen. Dette lover godt for trioens andre album som forhåpentligvis vil se dagens lys i 2020.
    6. Rosanne Cash – «Time» – Det tilhører unntakene at jeg tar med coverlåter på lister som denne, da jeg mener at årets låter bør være originale låter første gang utgitt i det gjeldende år, og særlig når de som i dette tilfellet er hentet fra hyllestplater. Rosanne Cash’ tolkning av Tom Waits’ «Time» (fra platen Come On Up To The House – Women Sing Waits) er imidlertid av det slaget som får tiden til å stå stille (unnskyld, klarte ikke dy meg). Jeg har ingen anelse om hvor mange ganger jeg har hørt Waits’ originalversjon av «Time» (fra Rain Dogs), og i det lyset er det ganske utrolig hvordan Rosanne Cash klarer å gi sangen nytt innhold med sin dypt bevegende fremføring av tekstlinjer som «the wind is making speeches and the rain sounds like a round of applause». Denne versjonen er – tror jeg – enda litt vakrere enn originalen, og det er ingen liten bragd.
    7. Sweetheart – «Your Turn To Pray» – Trioen Sweetheart kjennetegnes av John-Arne Ø. Gundersens triste, lavmælte sanger i et americanalandskap som gir klare assosiasjoner til Ryan Adams’ første soloplate Heartbreaker. Sweetheart eksisterte som band for inntil 14 år siden da det ble oppløst, men gjenoppsto som trio i fjor, med originalmedlemmene John-Arne på kassegitar og sang og Frode Bjørnstad på steelgitar samt Anne Mette Hårdnes på tangenter og kor. Så langt har «nye» Sweetheart gitt ut en digital single og to vinylsingler. Av disse liker jeg «Your Turn To Pray» fra den nye dobbel-A-side-singlen som også rommer sangen «The Dark» aller best. Det er en usigelig vakker liten låt, et finskåret mesterverk som kan få de barskeste blant oss til å ty til tårene.
    8. Frank Hammersland – «No Straight Line» – Pogo Pops-frontmann Frank Hammerslands tredje soloalbum Atlantis inneholder ni eksepsjonelt velskrevne poplåter, og helt i tet av disse ligger «No Straight Line», med sitt insisterende driv, sin rullende bassgang og en deilig melankolsk melodilinje. Dette er en popkonstruksjon et sted midt imellom Squeeze og a-ha og en låt som treffer umiddelbart og simpelthen nekter å gi slipp.
    9. Mandolin Orange – «Like You Used To» – Tides Of A Teardrop er Mandolin Oranges mesterverk. Opprinnelig en duo bestående av låtskriver Andrew Marlin og Emily Frantz har de gitt ut sin nyeste plate i fullt bandformat der ti nydelige sanger utgjør en perfekt helhet. På «Like You Used To» er det Emily som har hovedvokalen, mens Andrew korer og spiller sin nydelige mandolin og det musiseres med folk/bluegrass/country-aktig fintfølelse bak dem. Dette er en sang for evigheten.
    10. Beezewax – «Peace Jazz» – Tittelkuttet fra Beezewax’ nye album er av det episke slaget, en nesten syv minutter lang gromlåt der frontmann Kenneth Ishaks indre powerpopdemon er i fri utfoldelse, med høye gitarer og svale synther som gjør spesielt mye av seg. Sangen er improvisatorisk i form og slett ikke ulik mye av det vi finner på de siste Motorpsycho-platene, men siden det er Kenneth Ishak og Beezewax som spiller er det også helt annerledes. Kanskje er peace jazz – eller fredsjazz – akkurat det vi trenger i livene våre.
    11. Lana Del Ray – «Mariners Apartment Complex»
    12. The Delines – «The Imperial»
    13. Vince Gill – «Nothin’ Like A Guy Clark Song»
    14. Restore To Past – «The Best Of Billy Joel»
    15. Granem – «Dagene»
    16. White Reaper – «Might Be Right»
    17. Louien – «Be Forgiven»
    18. Sløtface – «Telepathetic»
    19. No. 4 – «Alt feil»
    20. Michaela Anne – «Something New»
    21. Erlend Ropstad – «Exit The Dragon»
    22. Ila Auto – «Irene»
    23. The Highwomen – «Highwomen»
    24. Sail By Summer – «Fetch You Roses»
    25. Frida Ånnevik – «Søtten år»
    26. Mighty Magnolias – «Restless»
    27. Daniel Kvammen og Eva Weel Skraal – «Einsam i lag»
    28. Gillian Welch og David Rawlings – «When A Cowboy Trades His Spurs For Wings»
    29. Hasse Farmen – «Minnefelt»
    30. The Loch Ness Mouse – «Unwarrented»
    31. Kenneth Norum – «Throw Your Arms Around Me»
    32. Peer Nic – «Forever Lost»
    33. Charlotte Jacobsen – «Fire»
    34. Narum – «Kloden er trøtt»
    35. Marion Ravn – «12-trikken»
    36. Anna Of The North – «Dream Girl»
    37. Taylor Swift – «You Need To Calm Down»
    38. Oscar Troy – «We Dance»
    39. Benny Borg – «Smil»
    40. Ephemera – «Magic»
    41. Saturday City – «Safer In My Mind»
    42. Jørund Vålandsmyr & Menigheten – «Til dere som er lykkelige»
    43. Kim Richey – «Hello Old Friend»
    44. Destroyer – «Crimson Tide»
    45. Hope Of The Neighborhood – «Pocket Full Of Posies»
    46. Erik Lukashaugen – «Hugget i stein»
    47. Tom Roger Aadland og Tove Bøygard – «Farten til lyden av einsemd»
    48. Patrick Wilson – «Here Comes The River»
    49. Kåre Indrehus – «Livet på landet»
    50. Tenille Townes – «Jersey On The Wall – I’m Just Asking»