Siden det tar veldig mye tid og ressurser å lage en skikkelig musikalsk adventskalender har jeg bestemt meg for å poste noen av de fineste bidragene fra årene 2015-2017 da en rekke flotte norske artister skrev om sine favorittjulesanger for leserne av Mitt liv som Erik. Og hvem vet? Kanskje blir det helt nye bidrag til neste år? Den som lever får se.

I luke nummer 19 i min resirkulerte adventskalender finner vi den gode Jeff Wasserman, amerikaner i Norge som har bodd her helt siden 1983. Han har gledet oss med masse god musikk der kanskje ikke alle er like oppmerksomme på at han hatt en finger med i spillet, men Jeff er en musikernes musiker og låtskrivernes låtskriver, med DEN klientlisten. Han har skrevet for eller med og/eller spilt med størrelser som Sissel Kyrkjebø, Henning Kvitnes, Jonas Fjeld, Dance With A Stranger, Rita Eriksen, Silje Nergaard, Jan Werner, Knut Reiersrud, Claudia Scott, Respatexans, Sanna Salomonsen, Anne Linnet, Rick Danko og Tom Pacheco, for bare å ha nevnt noen få.

Det var i 2016 Jeff valgte sine favorittjulesanger for Mitt liv som Eriks lesere, og han ledsaget dem med en fantastisk velskrevet tekst der han vender tilbake til sin amerikanske oppvekst og videre gjennom livet til Norge, til spennende samarbeid med norske musikere og norsk julefeiring. Det er vel verdt å bruke noen minutter på å lese Jeffs betraktninger, eksempelvis mens du hører på spillelisten som du finner nederst på siden. Over til Jeff:

Mine favorittjulelåter har røtter i barndommen i East Norwich, New York på 60-tallet. Da var julens magi ekte for meg. Selv om jeg vokste opp i en sekulær ikke-praktiserende jødisk familie (midt i et overveiende kristent nabolag), så trodde jeg helhjertet på Santa Claus lenger enn jeg ønsker å innrømme; jeg skrev ønskelister, var i ekstase over alle husene dekket med lys i alle farger og julenissen på taket, og sentrum i bygda var dekorert som julenissens verksted. På julaften speidet jeg og storesøsteren min etter julenissens slede på himmelen (komplett med reinsdyr). Foreldrene mine måtte gi seg, og vi fikk lov til å sette ut kakao til Santa, henge opp strømper på peisen på julaften og vi fikk presanger første juledag (slik det gjøres i USA).

Når jeg hører John Prines «Silent Night All Day Long» kommer alle minnene tilbake.

Hver jul på barneskolen feiret vi med å synge julesanger. Musikklæreren min, Mrs. Bentley fra Kentucky, lærte oss «Christmas Time’s A-Comin’» og «Beautiful Star of Bethlehem» mens hun spilte sangene på autoharpen sin. Jeg må innrømme at hun, ved siden av felespilleren Jeff Davis, var en meget viktig musikkmentor for meg i min barndom.

På radio var jeg ganske opptatt av låten «I Saw Mommy Kissing Santa Claus». Jeg ble ganske forvirret som seksåring; var det virkelig OK at Momma kunne kysse Santa Claus uten at Daddy ville bli sjalu? Versjonen er av Perry Como som var på topp på radio i 60-årene da jeg var liten gutt.

Elvis’ versjon av «Blue Christmas» hørte jeg ofte på bilradio, og den er fremdeles en favoritt. Men favorittversjonen er med Chaim Tennenbaum og the McGarrigle Sisters.

«O Holy Night» har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Sangen bringer tilbake et minne som jeg aldri kommer til å glemme. Både jeg og min nå avdøde søster Patricia sang i skolens kor (hun sang førstesopran og jeg førstetenor). Hvert år hadde skolen en storstilt julekonsert sammen med korpset. Patricia var vikar for solisten på sangen «O Holy Night» som ble syk og meldte avbud like før konserten. Patricia sang som en gudinne den kvelden, nesten som om livet hennes var avhengig av å treffe de høye tonene med overbevisende klarhet og styrke. Hun fikk alle til å føle hårene på nakken reise seg og fikk stående applaus. Det var en av de få seirene hun hadde i et liv som ellers var fullt av alt for mye motvind. (Hun døde andre juledag 2014.)

«Silent Night» er en av de nydeligste sangene som noen gang har vært komponert. Jeg hørte sangen for første gang som barn i en film om første verdenskrig, hvor begge sidene i skyttergravene la ned våpnene på julaften, tok hverandre i hendene, delte sigaretter og sang «Silent Night»! Når jeg hører sangen i dag kan jeg nesten tro at fred på jord er mulig. Emmylous versjon er min all-time favoritt.

Harvey Reid er en fantastisk akustisk multiinstrumentalist som er lite kjent i Norge. Jeg traff ham da Claudia Scott og jeg spilte på Haugesund Roots Festival tidlig på 90-tallet. Da kjøpte jeg alle CDene hans, og siden har juleplaten hans blitt en årlig gjest ved bordet vårt hvert år på julaften. Hans instrumentale versjon av «Good King Wenceslas» (som vi også sang under det årlige
ungdomsskolekorets julekonsert) skaper en stemning rundt bordet som «feels like home» her i Norge.

De to siste favorittjulelåtene må nok krediteres to av mine co-writing-kolleger og nære venner, som etter 30 år i Norge jeg regner som nær familie; Knut Reiersrud og Øyvind «Elg» Elgenes. Elgs genuine og varme «Jul hos aille no» har kanskje ikke vært oppdaget av de største radiokanalene enda, men sangen ble spilt hjemme hos oss på «heavy rotasjon» da den kom ut i fjor!

Knut og Iver Kleives Blå Koral med instrumentalversjoner av salmer kom i 1991 og har siden vært spilt hver eneste jul. «O, Bli Hos Meg» er det perfekte stykket musikk til å få skuldrene og julen til å senke seg.

Det er litt av en opplevelse å ha disse nære vennene i stua på julaften!

En av de vakreste erklæringer om brorskap, gavmildhet og tro er en sang de fleste nordmenn kjenner fra Sissel – «In the Bleak Midwinter». Men min favorittversjon er den folkelige og enkle av Cathy Burton. Ingen jul er komplett uten å høre og fordøye sangens skjønnhet og innhold. Det er dette jul egentlig handler om!

God jul, alle sammen – Peace on Earth, Joy, Health & Love to you all!!!

Sjekk også: Claudia Scotts favorittjulesanger