Siden det tar veldig mye tid og ressurser å lage en skikkelig musikalsk adventskalender har jeg bestemt meg for å poste noen av de fineste bidragene fra årene 2015-2017 da en rekke flotte norske artister skrev om sine favorittjulesanger for leserne av Mitt liv som Erik. Og hvem vet? Kanskje blir det helt nye bidrag til neste år? Den som lever får se.

I luke nummer 3 i min resirkulerte adventskalender finner vi min gamle helt Eigil Berg. Han er sanger, låtskriver og pianist i New Jordal Swingers som har holdt koken fra starten av 70-tallet og dessuten soloartist med noen hvasse utgivelser på samvittigheten, som for eksempel 2018-albumet Nye spor der han har den nydelige julesangen «Julekort fra Biscaya».

Det var gjennom New Jordal Swingers’ Christmas Album fra 1978 at jeg virkelig fikk ørene opp for amerikanske juleklassikere, en åpenbaring som resonnerer tungt i meg den dag i dag. Jeg hadde jo som barn vært utsatt for – og elsket – sanger som «Rudolf er rød på nesen», «Bjelleklang» og «Snømannen Kalle», men lite visste jeg at de var oversatt fra engelsk og egentlig het «Rudolph The Red-Nosed Reindeer», «Jingle Bells» og «Frosty The Snowman».

New Jordal Swingers-platen inneholdt både disse og «Here Comes Santa Claus», «White Christmas», «Jingle Bell Rock», «Santa Claus Is Comin’ To Town» og mange andre, og ble således en stor oppvåkning. Jeg var fra før stor fan av NJS som hadde introdusert meg for veldig mye klassisk amerikansk rock’n’roll, og denne humørfylte platen var akkurat det som skulle til. Jeg var nok i overkant «julete» fra før (og er det fortsatt), og New Jordal Swingers’ Christmas Album ble soundtracket til julen 1978 og mange flere. La meg også legge til at jeg falt for coveret som viser en tegning av julenissen med reinsdyrene sine flyvende over en liten by i vinterpryd, signert Roy Larsen.

Derfor er det også litt stas at det er selveste Eigil Berg, frontfigur og pianist i New Jordal Swingers og mannen som sang de aller fleste sangene på New Jordal Swingers’ Christmas Album (med unntak av to), som velger sine favorittjulelåter her i dag. New Jordal Swingers ga senest ut albumet 11 sanger i 2014, produsert av Kyrre S. Fritzner, og Eigil fortsetter å skrive fine, egne sanger.

Nederst på denne siden får du favorittjulelåtene til Eigil Berg samlet i Tidal og Spotify, men først, uten mer om og men, gir jeg ordet til Eigil. Det er for øvrig ikke snaut. Han har mye på hjertet og skriver innsiktsfullt om hvert av valgene sine. Vær så god!

«River» – Joni Mitchell (fra Blue – 1971)
Med «Jingle Bells» som intro og outro, en «Jingle Bells» som låter forunderlig ensom og lite livsbejaende til akkurat den låta å være. Mitchell er på sitt mest nakne og klassiske på hele Blue-albumet for så vidt, men julestemningen hun frembringer nettopp med «River» videreføres lett til den mottakelige lytteren. Og der har jeg alltid vært, mottakelig for det Joni Mitchell har å melde, helt siden «Both Sides Now» i ’69. James Taylor har også gjort sin versjon av denne på albumet James Taylor at Christmas (2006), men så var det denne ensomheten i Mitchells versjon da, som står så veldig i kontrast til de glade juleomgivelsene hun ser rundt seg:

It’s coming on Christmas,
They’re cutting down trees
They’re putting up reindeer
And singing songs of joy and peace,
I wish I had a river I could skate away on

«Baby, It’s Cold Outside» – Ray Charles & Betty Carter (fra 1961-albumet med samme navn)
Brother Ray hadde nettopp rodd i land tidenes plate-deal med ABC (i Sinatra-klassen, og vel så det) etter sin revolusjonerende Atlantic-periode på 50-tallet. Skyhøy royalty, eierskap av egne mastere (unheard of in those days) og ikke minst full frihet i repertoarvalg. Soul Brother No. 1 sjokkerte nå med både countrymusikk (mannen var jo oppvokst med Grand Ole Opry på radioen, noe folk da tydeligvis ikke var klar over) og også repertoar fra The Great American Songbook, som vi fikk til gangs i samspillet med Betty Carter.

Duetter var noe han stadig vendte tilbake til, og det kan virke som om denne duetten med Betty Carter etter hvert har dannet skole for senere versjoner av «Baby, It’s Cold Outside». (James Taylor/Natalie Cole, Rod Stewart/Dolly Parton, Willie Nelson/Norah Jones for bare å nevne noen få). Rent tekstlig gjorde Ray Charles dristigere versjoner av denne på liveinnspillinger, der overtalelsesevnen blir mere vovet, for å si det sånn …

«Santa Claus Is Back In Town» – Elvis Presley (fra Elvis’ Christmas Album – 1957)
Ved siden av Chuck Berry var Jerry Leiber og Mike Stoller de store leverandørene av kvalitetslåter i rockens barndom. Elvis covret mange Leiber/Stoller-låter («Hound Dog», «Love Me», «Girls! Girls! Girls!», «Little Egypt», «Bossa Nova Baby», for bare å nevne noen), men Leiber/Stoller-teamet leverte også klassisk originalstoff direkte til Elvis, som «Jailhouse Rock», «Don’t», «I Want To Be Free», «King Creole», «Baby I Don’t Care», «Trouble» samt denne, åpningslåta på skandalealbumet som toppet Billboard-listene jula 1957, Elvis’ Christmas Album. Den 22-årige Elvis var rett og slett fan av disse låtskriverne, hippe som de var med forståelsen av blues-sjargong og hva som rørte seg i tida.

I 1957 var Elvis i platestudio i Hollywood, han hadde gjort alle de forventede pene julesangene, riktignok med en tøff Clyde McPhatter-frasering hentet fra Drifters’ versjon av «White Christmas», en versjon som provoserte komponisten Irving Berlin såpass at han prøvde å få den stoppet, uten hell. Elvis og musikerne manglet en siste låt til LPen, og Leiber/Stoller var i studio. Elvis likte å ha dem rundt seg på denne tida. Legenden vil ha det til at Leiber og Stoller var raske med å levere, nå fant de et lite siderom i studio, og ifølge Stoller kom de opp med denne etter ca. 10 minutter og leverte den til Elvis’ manager Tom Parker, som kvitterte med «What took you so long, boys?»

The Jordanaires begynner tilforlatelig uskyldig å synge om «Christmas, Christmas» før lastebilsjåføren fra Memphis entrer bildet og vræler fram sine julebetraktninger, og vi er over i en bluesaktig juleklassiker innen rock’n’roll som står som en påla i dag, 60 år etter. An ultimate classic, spør du meg!

«Christmas Card From A Hooker In Minneapolis» – Tom Waits (fra Blue Valentine – 1978)
Jeg så Waits i Oslo Konserthus under Rain Dogs-turneen hans i oktober 1985 og skjønte jeg var vitne til noe stort. Her videreførte han den nye kursen han la ut på med Swordfishtrombones («In the Neighbourhood» var jo nesten blitt en hit derfra), men jeg var allerede godt kjent med produksjonene han gjorde for Bones Howe i Asylum-perioden hans på 70-tallet, blant annet Blue Valentine-albumet, som kunne by på hans lille julehilsen fra Minneapolis. En av flere grunner til at jeg hadde bitt meg merke i dette kuttet var at Waits her, i tillegg til sitt eget streite piano i venstre kanal, bruker et Yamaha Electronic Grand Piano i høyre kanal. Jeg husker jeg kjente igjen lyden, dette var jo det droget jeg selv drasset rundt på, et Yamaha CP80 el-flygel. Uvant å høre en av de store gutta recorde denne lyden jeg kjente så altfor godt fra egen scenelyd. Men igjen, selvsagt, det er LÅTA – og ikke minst framføringen; to pianoer og Waits’ intense levering, som gjør at denne har holdt seg.

«Marshmallow World» – New Jordal Swingers (fra New Jordal Swingers’ Christmas Album – 1978)
Er det å banne i kjerka, dette? Å ta med noe eget …

Jeg skulle selvsagt hatt med hele albumet A Christmas Gift For You From Phil Spector der Darlene Love hentet fram dette arrangementet, og jeg skal selvsagt ikke legge skjul på at NJS lot seg inspirere av både Phil Spector, Brenda Lee, Stevie Wonder og Elvis da bandet gjorde sitt Christmas Album i 1978. Produsent Johnny Sareussen klinte til med strykere og blåsere og alt vi kunne finne på av pålegg i studio, selvsagt i god Phil Spector-ånd, og jeg tillater meg å nevne denne versjonen også fordi det er en av de mer underkjente NJS-innspillingene fra dette tiåret. Brian Wilson, Costello, Springsteen og ABBA var andre som hedret Spectors lydbilde, også Leonard Cohen og Ramones prøvde ham litt senere i «karrieren».  NJS’ «Marshmallow World» er en fin versjon av en fin låt med et fint driv, med norske ambassadører for Spector-soundet i platestudioet her hjemme. Intet mindre!

«Lille Messias» – Anne Linnet (fra Min sang – 1989)
Som låtskriver er det interessant i ettertid å merke seg førstereaksjonen. Jeg kjente ikke mere til Anne Linnet enn de fleste andre her hjemme, dvs. Afzelius’ «Tusen bitar» var jo signert denne danske damen. Jeg kom tilfeldigvis over «Lille Messias» da jeg kjøpte en LP med henne, og jeg må jo innrømme det, det kan umulig ha vært 80-tallets maskinmessige lydbilde som tok meg, ei heller den ganske udynamiske framføringen av sju vers uten særlig stigning. Det må rett og slett ha vært selve «låta». Teksten trakk jo heller ikke direkte ned, husker jeg. De ganske enkle grep hun bruker husker jeg nådde meg rett inn i sjela, og derfor får jeg også fortsatt gode vibber ved gjenhør. Såpass enkelt …

«Fairytale Of New York» – The Pogues feat. Kirsty MacColl (fra If I Should Fall From Grace With God – 1987)
Irske The Pogues har her skapt en juleklassiker av de helt sjeldne med et utgangspunkt du ikke ofte finner i «julesanger». Låtskriver Shane MacGowan leverer sine meldinger, men får svar så det holder fra Kirsty MacColl. Jeg skulle gjøre denne en gang i duett med Torhild Ostad i en glimrende gjendiktning (Ingvar Hovland) før vi begge skjønte det har mye, veldig mye, med innleving i framføringen å gjøre. I Pogues’ versjon leverer låtskriver Shane MacGowan meldingene ganske så direkte, men blir grundig satt på plass av Kirsty MacColl. Ikke mange juleklassikere ville dristet seg til en julehilsen som den vi får høre her; «You scumbag, you maggot, you cheap lousy faggot, happy Christmas your arse I pray God it’s our last».

«Her kommer dine arme små» – Iver Kleive (fra Hyrdenes tilbedelse – 2004)
Bugge Wesseltoft har jo så velfortjent fått en storselger her hjemme med det sårt etterlengtede stillfarne It’s Snowing On My Piano. Nydelig. Så det var jo bare et tidsspørsmål, Bugge ga ikke ut noen vol. 2, og sju år etter hadde Iver Kleive to novembernetter bak flygelet i Kulturkirken Jakob som resulterte i nok et lavmælt pianoalbum, Hyrdenes tilbedelse. Jeg husker da jeg hørte dette første gang. Og jeg husker det barnlige tonevalget underveis i «Her kommer dine arme små» som i alle fall fikk denne lytteren til å mane fram bilder – merker den fremkaller det lille smilet fortsatt når vi kommer dit (spor 4 for de, som jeg, fortsatt kan spille et helt album gjennom …)

«O helga natt» – Jussi Björling (1959)
Jeg har en DVD med de tre virkelig store tenorene (Caruso, Gigli og Björling) som skildrer forskjellen på de to sydeuropeerne og Björling. De store italienerne visste å leve livet mens ensomheten, alkoholen og depresjonen preget Björling. Vår egen Kirsten Flagstad rangerer høyt sammen med den svenske mestertenoren når verdens største innen sjangeren skal listeplasseres. Selveste Enrico Caruso gjorde tidligere sin versjon av denne, «O Holy Night», en sang opprinnelig fra 1800-tallet, men for de av oss som først har fått Björlings versjon inn under huden er det: Ingen over – ingen ved siden. Jussi Björling spilte inn denne i 1959, bare halvannet år før han døde i august 1960, 49 år gammel.

Mange mener han her har levert den beste versjonen av denne sangen noensinne. 

«Silent Night, Holy Night» – Mahalia Jackson (fra Silent Night: Songs For Christmas – 1962)
Egentlig en komposisjon fra tidlig 1800-tall, en sang som vel må være en av de mest innspilte, for ikke å si framførte, julesanger. Betyr det da at den er ihjælspilt/ihjælframført? Av og til kan en si det da skal litt til å markere seg i vrimmelen, men når det gjøres så inderlig som Mahalia Jackson gjør her, spiller gåsehuden velvillig på lag, selv etter utallige gjennomhøringer opp gjennom levd liv.

Det var 10 julesanger. Sterke utfordrere var også:

«Christmas All Over Again» (Tom Petty and The Heartbreakers – 1992)
Enda en Phil Spector-elev, i alle fall i denne versjonen. Hva er det sangeren helt i slutten av sangen ønsker seg til jul? Joda: «A new Rickerbacker guitar, two Fender Bassman, Chuck Berry songbooks, and a xylophone» – ‘Nuff said …

En Prøysen («Julekveldsvise» eller «Romjulsdrøm») burde selvsagt vært med.

The Source: Of Christmas Live-albumet med Trygve Seims The Source (2007), etter gjentatte Cosmopolite-besøk oppunder jul er det flere av oss som får en ganske egen julestemning akkurat på de konsertene.

Hørte meg til og med gjennom «Lille Jensen drar til Mandalay» – Rolf Just Nilsen (1964).
Tekstforfatter Alfred Næss tar deg med på full film, vi er på tur, hvis du skjønner hva jeg mener. Om Burmapiken hos Kipling, urørt julegratiale, om den dyrebare drømmen om en drøm, om tempelklokkens klang, og – om det å ikke rekke trikken. Har du 6 minutter og 17 sekunder til overs i jula, sjekk ut denne og legg spesielt merke til orgelet som hviner energisk bak der, absolutt HELE TIDA!!!

Nick Lowe’s julestemninger på Quality Street (2013) kom jeg på nå litt seint, men han er i godt selskap med Nat King Coles «Christmas Song», Brenda Lees «Rockin’ Around The Christmas Tree» og Chuck Berrys «Run Rudolph Run» og ….. nei, nå er jeg visst i gang igjen.

God førjul fra Eigil!

Et lite PS bare. Spilte gjennom Tom Lunds nylig utgitte En grønnmalt benk – i Rio (Brasilisert Otto Nilsen)  i morgentimene og ser han har «Lille Jensen drar til Mandalay» hvor teksten er kreditert Otto Nilsen og Reidar Anthonsen, altså IKKE Alfred Næss, som jeg skrev. Ved nærmere sjekk (hvis Wikipedia her er noe å stole på), er Reidar Anthonsen alene kreditert teksten. For øvrig B-side på den legendariske «Julekveld i skogen». Er jo ikke med i den endelige lista mi på «de 10», men liker likevel ikke å ha gitt feilopplysninger, så derfor … Ellers bør de andre detaljene mine være riktig.

Sjekk også: Stine Andreassens favorittjulesanger