En av de største gledene ved musikk er å gjøre nye oppdagelser. Visst er det fint å høre gamle favoritter på full guffe, men det er ganske trivelig å finne noe du ikke har hørt før også, å bli forført av helt nye sanger fra den evige strømmen av musikk som ikke har noen ende, som bare skyller over oss.

Men så mye ny musikk kommer at det er kul umulig å holde tritt med alt sammen og samtidig ha den fulle oversikten over alt om finnes der ute fra før. Du tror du har ganske god kontroll på en sjanger, men du har alltid huller. Det er en evig kilde til frustrasjon for enkelte av oss at vi ikke kan høre musikk 24/7 og ha kontroll på det meste, men i det ligger også noen skjulte gleder. Det betyr at vi alltid har masse snadder til gode, at det til en hver tid finnes veldig mye bra og uhørt musikk som vi ikke vet eksisterer. Det gjelder bare å finne den.

Jeg må takke min venn og kollega Geir Rakvaag i Dagsavisen for å ha gitt inspirasjon til dette innlegget og denne spillelisten. Da han etter Jim Steinmans bortgang i forrige uke skrøt uhemmet av sangen «Tonight Is What It Means To Be Young» fra soundtracket til Walter Hill-filmen Streets Of Fire (1984) gjorde han meg nysgjerrig. Selv om jeg har sett filmen for mange år siden, og trodde jeg hadde brukbar kontroll på filmmusikken (Dan Hartmans «I Can Dream About You», Maria McKees versjon av Tom Pettys «Never Be You» som han aldri spilte inn selv, et par låter med The Blasters og mer), var det helt feil. Denne låta hadde jeg ingen erindring om. Jeg må helt åpenbart få sett Hills rock’n’roll-fabel på nytt, og bare så det er nevnt har Geir rett: «Tonight Is What It Means To Be Young», sunget av Holly Sherwood med hjelp fra Laurie Sargent under navnet Fire Inc., er en fantastisk låt, en syv minutter lang perfekt oppbygd minirockeopera slik bare Jim Steinman kunne skape dem. Her er store følelser og enormt drama, både i tekst og musikk, et voldsomt og øredøvende pompøst stykke musikk som kunne fått Richard Wagner til å rødme i forlegenhet.

Jeg har brukt en sannsynligvis skremmende stor del av livet mitt til å høre musikk uten at jeg ser noe galt i det, men det finnes altså mye mer musikk jeg ikke har hørt enn musikk jeg har hørt, mer musikk jeg ikke kjenner enn jeg kjenner. Derfor dette nye prosjektet, å aktivt tråle musikkhistorien på jakt etter perler jeg enten aldri har hørt, eller bare har hørt i forbifarten, og således ikke kan skryte på meg nevneverdig kjennskap til. Det er, for å si det ytterst forsiktig, en eksepsjonelt givende, men noe tidkrevende øvelse. Det hender jo at det er ganske langt mellom drammene.

Så hvor leter man, og hvordan leter man? Her er strømmetjenestene og deres algoritmer en soleklar velsignelse. Tilgangen på musikk er som alle vet helt spinnvill, og algoritmene spiller tross alt på lag med oss selv om de ikke treffer blink med alle sine forslag til hva du kan slumpe til å like. For egen del har jeg det dessuten med å assosiere i de merkeligste retninger når jeg hører eller tenker på musikk, og da er ikke veien fra Frank Zappa til Air Supply eller Squeeze til Iris DeMent så lang som man kanskje kunne tro.

De færreste albumutgivelser er fullkomment perfekte. Om et album inneholder to eller fire eller seks låter du spiller og spiller, er det ofte en del låter du ikke bryr deg om og skipper. Nå i strømmingens tid ligger ikke det helstøpte albumkonseptet kjempegodt an heller, og mange sanger helles derfor rett ut med vaskevannet. Du spiller favorittene, og ferdig med det. Den gang vi bare hadde LP-plater eller CD-plater å forholde oss til var det muligens annerledes, men prinsippet var det samme: Noen sanger hadde rangen, og andre ble ikke spilt mer enn høyden et par ganger etter å ha blitt veid og funnet for lette.

1000 fantastiske countrylåter

Så er det alle de platene du aldri har hørt, der du bare har vært eksponert for en single eller to og ikke har den fjerneste anelse om hva inneholder ellers. Det var en gang vi snakket om «singleband» eller «singleartister», og avgjørende var gjerne hvor mange hits - store eller små - de hadde. Alle låtene som ikke ble utgitt som singler og derfor heller ikke ble spilt på radio eller i andre sammenhenger er på en måte «den glemte musikken».

Jakten på såkalte «deep cuts», mindre kjente låter fra forskjellige albumutgivelser, har vært viktig for spillelisten jeg presenterer her, men så har vi også alle de artistene jeg av forskjellige grunner bevisst har valgt vekk eller simpelthen ikke har hørt om. Dem er det mange av, og det er selvsagt også her stor hjelp i strømmetjenestenes algoritmer. Takket være dem ble jeg nå kjent med Les Dudek, en artist som var helt ukjent for meg. Han er gitarist til leie og har spilt med blant annet Steve Miller Band, Cher, Stevie Nicks og Boz Scaggs, men han gir også ut plater under eget navn. Hans softrockperle «Old Judge Jones» fra 1977-albumet Say No More kom opp som et forslag fra Spotify, og den traff meg med et brak.

Blant de 100 låtene jeg har valgt ut til denne spillelisten er det åpenbart en del jeg nødvendigvis må ha hørt - en eller to eller flere ganger - men ikke bitt meg merke i tidligere, sanger jeg simpelthen ikke kjenner. Med skam å melde gjelder det spor av Neil Young, Joni Mitchell, XTC, Electric Light Orchestra, Guy Clark, Johnny Cash, The Waterboys, The Cure og mange andre artister jeg er virkelig glad i, men det beviser bare at det ikke er mulig å høre og kjenne all musikk til tross for at opphavspersonene er folk du digger. Alle disse er jo også artister med betydelig størrelse på sangkatalogen.

Det store flertallet er imidlertid sanger jeg sannsynligvis aldri har hørt før og som nå har gitt meg noen seriøse ahaopplevelser. Her er musikk med til dels svært kjente artister som blant annet The Church, Hall & Oates, Chaka Khan, Fleetwood Mac, The Go-Betweens, Love & Rockets, Nina Simone, Meat Loaf og Céline Dion (Hei igjen, Jim Steinman!) som er helt ukjent for meg. Det er rett og slett kjempegøy.

Veien til disse 100 låtene har selvfølgelig vært brolagt med adskillige bomskudd. For å fullføre listen har jeg vært innom mye musikk som ikke har fenget meg i det hele tatt, men det tenker jeg er en liten pris å betale for så mye glede som jeg sitter tilbake med. Jeg vil også tro listen er full av sanger veldig mange andre ikke lar seg fenge av i det hele tatt, men det må bare få stå sin prøve. La meg så få dele disse oppdagelsene der mange sikkert rister på hodet og sier «Kjenner han ikke DEN?» eller «Det er det jævligste jeg har hørt!», og la meg samtidig anbefale selve øvelsen. Det er ikke godt å vite hva du vil snuble over, men jeg garanterer at du vil få mye moro ut av jobben.