Jeg har vært inne på det før, men få ting gjør meg mer fornøyd med tingenes generelle tilstand enn at et stadig økende antall kvinner gjør seg gjeldende innenfor populærmusikkens mange grener, om det er på artist-, musiker- eller låtskriversiden, eller på andre arenaer i den vidunderlige bizznizzen musikkbransjen vitterlig er, alle sine lyter til tross.

Da jeg begynte å skrive om musikk for 35 år siden var musikkbransjen helt udiskutabelt en mannsbastion. Det jobbet menn i alle sentrale roller, mens kvinnene for det meste satt på sentralbord, jobbet i regnskapsavdelingene eller var det vi kalte «promobabes», altså promotionmedarbeidere som jobbet som piska skinn til alle døgnets tider og var bindeledd mellom artister på besøk og journalister, konsertarrangører og andre instanser. På artistsiden var det muligens en smule annerledes, men at kvinner som en hovedregel hadde tøffere arbeidsforhold enn sine mannlige kolleger, tror jeg ingen vil kunne bestride. Skulle du som kvinnelig artist slåss mot den muren som eksisterte av for eksempel inngrodde forestillinger om kvinners evner til å ta ansvar for egne karrierer med dertil hørende beslutninger, måtte du være tøff som faen. Rock var jo en «gutteting», må vite.

Kjønnene er nok ikke 100 prosent likestilt i dag heller, men svært mye er heldigvis svært annerledes. Spør du meg er det et av mange eksempler på at verden ikke var bedre før. Et annet eksempel på det samme er at det prosentvis finnes veldig mange flere kvinnelige artister i dag enn den gang jeg begynte i denne bransjen. De markerer seg i alle sjangere, og det er i dag en selvfølgelighet at de på startstreken hverken er bedre eller dårlige enn mannlige artister, de er bare artister. Eller musikere. Eller låtskrivere. Det er akkurat dette Susanne Sundfør mente da hun i 2011 gikk til angrep på Spellemannprisens kategorier mannlig og kvinnelig artist – og kom seirende ut.

Med det i bakhodet kan man åpenbart undres over om det i et feministisk perspektiv er innafor at jeg i dag presenterer en spilleliste med kun kvinnelige artister. Jeg gjør det uansett konklusjon. Uten andre hensikter enn å ville vise frem en rekke artister jeg beundrer, presenterer jeg spillelisten «Jævlig kule damer» med 100 låter jeg digger.

Her er det, som vanlig er i en spilleliste med en viss respekt for seg selv, stor bredde og variasjon. Mange av artistene er unge og fremadstormende, men slett ikke alle. Her er også legender, både levende og døde. Her er Åse Kleveland som er albumaktuell i dag med sin første utgivelse siden 1976, og Anne Grete Preus som forlot oss nylig. Her er Alicia Keys og Nina Simone, Ane Brun, Sunniva Lundh, Malin Pettersen, Hedvig Mollestad og en haug andre nydelige artister. Vi er innom et stort antall sjangere, og jeg har ikke hatt til hensikt å lage en definitiv liste over noe som helst her. Med andre ord er det ikke lov å si ting som «jeg kan ikke ta en slik liste uten (sett inn den artisten du savner) seriøst». Dette er min liste, kort og godt inneholdende 100 fete låter med jævlig kule damer, hverken mer eller mindre. Det kunne fint vært 100 andre låter med andre kule damer, men den listen får vi ha til gode.

Kjør musikk!

Sjekk også: Jævla bra countrymusikk – den definitive spillelisten