I går var det premiere på femte sesong av I kveld med Ylvis Live. Jeg så det ikke selv, men jeg er såpass til fan av brødrene Bård og Vegard Ylvisåker at jeg tar det for gitt at det var morsomt. Blant innholdet var en ny musikkvideo til sangen «A Capella», som vanlig en parodi på en musikalsk sjanger eller i dette tilfelle, sangform, nemlig a capella der stemmer er eneste instrument. «A Capella» er en musikalsk tvers igjennom vellykket poplåt, strålende produsert der fem forskjellige stemmer til sammen danner et romslig og velfylt lydrom, ikke ulikt for eksempel The Housemartins’ flotte versjon av Isley Jasper Isleys «Caravan Of Love». Men Ylvis klarer aldri å være alvorlige, selv om denne videoen faktisk handler om å stå opp mot mobbere, og det forblir derfor først og fremst satire eller humor. Det er vel og bra, men det som slår meg er at om Ylvis-brødrene hadde villet gi ut en plate på alvor hadde de kunnet gjøre nesten hva som helst vellykket. De vet selvsagt å omgi seg med dyktige folk, som Stargate da de fikk en overraskende verdenshit med «The Fox», men Bård og Vegard er selv i besittelse av en musikalitet som tilsier at de på et tidspunkt nesten er forpliktet til å gjøre noe «på ordentlig». Inntil så skjer, er det likevel en fryd å se hver nye video de leverer. «A Capella» er intet unntak.