Ting går ikke alltid fort. Poporkesteret Number Seven Deli ga ut plater i 2003, 2006 og 2012, og da jeg presenterte deres nye single «A Lost Buccaneer» i september i fjor varslet bandet at album nummer fire var «forventet» våren 2017. Så skjedde ikke. Nå har vi derimot kommet dit i programmet at bandet har fått laget en nydelig musikkvideo til nydelige «A Lost Buccaneer». Det er jo, om ikke synonymt med ny plate, et lite skritt fremover. Tross alt.

– Vi har ikke noen bestemt utgivelsesdato, men det ligger an til at det kommer noen smakebiter fra arbeidet i tiden fremover. Vi får se. Vi er iallfall såpass begeistret for musikken vi jobber med at jeg ikke tror vi greier å vente til plateslepp med å presentere den, sier en oppspilt Rune Berg, bandets hovedlåtskriver. I tillegg til Rune består Number Seven Deli per i dag av Johnny Hide, Simen Mæhlum og Per Amund Solberg.

Den nye platen spilles inn i Runes eget studio Lydbroderiet som også brukes til mye annet fint. Blant annet har han produsert plater med Benny Borg, Dylan Mondegreen og Asbjørn Ribe her, og sistnevnte bidrar også med tangenter på «A Lost Buccaneer».

«Det er en saktegående og utrolig pen ballade, en slags omvendt vuggevise der det handler om å høre på nattens lyder og gjøre dem til noe fortrolig», skrev jeg om sangen i fjor. Den er minst like pen nå som jeg hører den igjen og i tillegg får levende bilder som akkompagnement.

Les også: Up, up and away – bli med på tur i varmluftballong

Videoen er regissert av Johanne Helgeland and Marianne Bakke, og skuespillerne i videoen er barna deres. At den er laget med en udiskutabelt poetisk nerve og betydelig fintfølelse kan du trygt si. Bandmedlemmene er ikke med i det hele tatt, og videoen er nesten å anse for en liten novellefilm med et stilsikkert soundtrack, i langt større grad enn den er en tradisjonell musikkvideo. Den er som en slags nordisk noir for barn med utstrakt bruk av skygger og silhuetter, mørke fargetoner og dyster stemning.

Ikke minst kler videoen/filmen sangen utrolig godt. Barna opptrer i forskjellige settinger der de noen ganger leker sammen, andre ganger er alene. Hva som er rundt dem er gjenstand for undring. Vi som seere blir like lite kloke på hva som befinner seg der ute i mørket som barna, og det er hele poenget. Vi vet ikke, men vi trenger ikke være redde. Mørket kan også være vår venn, synes sangen – og filmen – å si.

Alle involverte bør være stolte og fornøyde, og det regner jeg også med at de er. Dette er på alle måter utrolig fint. Gjenhøret med sangen gjør meg også meget spent på hva mer Number Seven Deli har å by på. Jeg tror vi har ting å se frem til.

Se også: Verdens beste ballader, del 2