Steve Coogan og Rob Brydon er to av Storbritannias mest interessante komikere/skuespillere/TV-fjes. Coogan er mest kjent som den fiktive TV-verten Alan Partridge, mens Brydon har gjort mer klassisk stand up. Ingen av dem er dog særlig ensporet, og de favner bredt i sine respektive gjerninger.

Mange har nok sett The Trip, men hvis ikke er det slett ikke for sent. TV-serien fra 2010 følger det aparte tospannet på restaurantturné i Nord-England, og fikk en oppfølger ifjor med The Trip To Italy. Her spiller de karikerte versjoner av seg selv, der ingen av dem vises i særlig flatterende lys. Særlig Coogan er tegnet med et spesielt oppblåst selvbilde, og de to småkrangler og latterliggjør hverandre og sine omgivelser, samtidig som de åpenbart også er gode venner.

Man kan lure på hvor mye som er improvisasjon og hvor mye som er manus. Morsomt er det uansett. Serien har sin opprinnelse i metafilmen A Cock And Bull Story fra 2005 der regissør Michael Winterbottom lar de to improvisere seg gjennom det som skal bli en filmatisering av Laurence Sternes 1700-talls metaroman Tristram Shandy. Forvirrende? Det blir mer forvirrende om du ser filmen. Den er gøyal, men ikke på langt nær så gøyal som The Trip og The Trip To Italy. Begge disse seriene er også regissert av Winterbottom, og de tre får mye ut av hverandre.

Seriene er også redigert ned i mer «håndterlige» filmversjoner, og du mister dessverre mye moro. Likevel anbefaler jeg uten å nøle den redigerte versjonen av den første serien som ligger på Netflix. Har du ikke DVD-versjonen av serien, er det absolutt severdige 107 minutter. Coogan og Brydon er ufyselige restaurantgjester og veldig morsomme, og imitasjonene de gjør av blant annet Michael Caine, Al Pacino og Sean Connery er hysterisk bra. Om den redigerte versjonen av The Trip To Italy er like vellykket vet jeg ikke, men det er grunn til å anta det. Kanskje dukker den også opp på Netflix på et tidspunkt.