Det slo meg her om dagen da jeg hørte de første tonene fra Edwyn Collins’ 1994-single «A Girl Like You» strømme ut fra radioen at her var det noe muffens. Vannkokeren sto på, og gjorde at mesteparten av lyden fra radioapparatet druknet, så det jeg primært hørte – og følte – var den dype bassgangen som durte og gikk, og jeg trodde det var introen til «Nowhere To Run», Martha & The Vandellas klassiker fra 1965. Aha, Collins’ bassist Clare Kenny har stjælt bassgangen til James Jamerson fra Motowns husband The Funk Brothers, tenkte jeg. Men er det så enkelt? Har hun rappet bassgangen tone for tone, groove for groove, eller er det snakk om hederlig «inspirasjon»?

Jeg avstår fra å dømme, men dette er jo litt interessant også da. Hva tror du, kjære leser? Er likhetene så store at de går utenpå det tillatte, eller er det jeg som hører noe som ikke helt er der? Sjekk ut de to klippene, originalen øverst, «kopien» her:

https://www.youtube.com/watch?v=YcsfjbqaZ2o